Vi er på bytur en lørdag i mars og en titt inn vinduene i krysset Kongens Gate/Skaregata i sentrum avslører at hun fortsatt er på jobb. Vi skimter henne så vidt gjennom vinduet, og der, akkurat der passet det endelig med et besøk i studioet hos ålesundskunstneren med det flammende håret.
– Kom inn, sier hun og åpner døren. Hun hadde også sett oss der vi stod med nesen tett inntil vinduet. Med ett står vi midt i det rause universet der det skapes sent som tidlig. På veggene henger ferdige malerier. I bakgrunnen ser vi flere arbeid som er påbegynt.
Hun har ikke angret en eneste dag på at hun åpnet både skaperprosessen og dørene for publikum.
– Tvert i mot. De som kommer innom sier det også høyt. At de setter pris på å møte meg, sier hun om det dermed også gir et annet type salg enn det som kanskje skjer via nett eller utstillinger.
– Det er helt unikt å møte kundene som kommer til Ålesund fra alle verdens kanter og finner veien inn hit. Før tenkte jeg at jeg trengte å være i fred når jeg produserte, men det var da. Det har gitt meg overraskende mye påfyll å være tilgjengelig. Det å kunne stå her og jobbe og kanskje høre de snakke om alt det de ser på veggene. Det er jo veldig fascinerende å høre hvordan de tolker bildene, som gir meg masse inspirasjon og nye ideer tilbake, sier Søvik.
Hun forteller levende om flere av møtene. Om det å komme tett på.
– Jeg ser jo på de som er innom og titter eller handler at det betyr noe at jeg står her og jobber. Mange har sendt meg foto i ettertid, når de har kommet hjem og har hengt opp bildet for eksempel på stuen i Frankrike. Når sånt skjer, at de tar seg det ekstra bryet, så ser man jo at det møtet vi hadde her i studioet har en ekstra verdi ikke bare for meg, men også for de som kjøpte bildet. Sånt varmer, sier hun.
