Sparebanken Møre bygger for fremtiden 

Vil være i Ålesund sentrum

– Dette er ei betydelig investering i egen by. Alternativet hadde vært å bygge helt nytt, og kanskje flytte ut av sentrumskjernen, og det ville vi jo på ingen måte. Vi vil jo være her, midt i Ålesund by, sier en spent leder for næringslivsdivisjonen i Sparebanken Møre Linda Strømmen som har fått på seg både hjelm og vernesko og er klar for befaring. 

For når det meste av rivingen er unnagjort kan man også endelig ane konturene av det som er på vei. 

– Det er veldig fasinerende å få komme inn for å se hvor langt de har kommet, sier hun om det som så langt har gått etter satte planer og ønskede frister. 

Høy aktivitet inne og ute 

– Her er det til enhver tid 60-80 mennesker i sving, og sånn vil vi holde det gående til vi er ferdig om et års tid, sier eiendomssjef John Egil Giørtz Jacobsen. 

– Vi er nå i mål med å rive og ta ut 900 tonn betong, og det uten å måtte stenge ei eneste gate, sier han om det vi tenker er ei ekstra fjør i hatten. Det vet alle som skal bygge i en by. Store løft krever fort også mye av omgivelsene rundt, men jo bedre planlagt alt er, jo mindre påvirkes også resten av bymiljøet i anleggsperioden.

Et historisk løft i egen by

For det er snakk om et historisk løft. Ei grundig opprydding i et bygg fra 1960 som bar preg av endring over tid. Til slutt var det ikke mer å hente, enn ei skikkelig renovering.
 
Det bekreftes av arkitekt Karl Eriksson i VerkStad Arkitektur som loser oss tålmodig rundt i etasjene. For et utrent øye ser det kanskje ikke ut som om at der er mye igjen av noe, men sånn er det ikke. Han forklarer inngående om unike detaljer, bevaring av trapperom, historier som møtes i sømmer på vegger, og bærende konstruksjoner og søyler der den originale betongen er hentet frem igjen. 

– Dette har vi funnet under lag på lag med gips og tapeter, som de gjerne ville ha før, sier han og børster i vei på veggen. Nå handler det om å få frem alt det som ligger under. Hente frem igjen begynnelsen. 

Spennende prosess faglig

–  Det er klart det har vært spennende. Det er helt unikt å få være med på å bygge og renovere midt i en by som Ålesund, sier han om det som skjer i et relativt «nytt» bygg med tydelige preg av behov som endret seg underveis. 

– Her var det spor fra både 60-tallet, 80- og 90-tallet, 2000-tallet. Alle epoker der det ble gjort ombygginger og nye tilpasninger var synlige, forklarer han. 

– Nå har vi revet mye, tatt vare på noe og sørger for at bygget blir helhetlig med alt fra ventilasjon til elektronikk, og ikke minst tilpasset dagens standarder. Og det gjøres med respekt til omgivelsene, sier han om det å ta vare på historien, tilpasse til omgivelsene rundt og samtidig kanskje også gi et pek til fremtiden. 

– Vi har hatt veldig godt samarbeid med både kommunen og fylkeskonservator, som har gitt oss et veldig godt grunnlag, legger han til.

En gammel bakgård trer fram som lysgård

Helt sentralt i prosjektet står gjenåpningen av den gamle bakgården som på 80-90-tallet ble bygget inn og gjort om til etasjearealer. 

Nå gjenåpnes området, og både kontorer, møterom, fellesarealer og kantine bygges opp rundt det som kalles «Lysgården». 

–  Nå bygger vi noe som kan stå seg de neste hundre årene, sier han om det som kanskje en dag,  der fremme,  vil skape ny prat på fortauskanten og løfte nye spørsmål. Som arkitektur gjerne gjør. Det gjør noe med oss.  

– Og det skal det jo. Og det er viktig å kjenne sin historie, men også ta med at så lenge dette ikke var et jugendhus så ønsket vi heller ikke å lage en kopi av noe som ikke var. Da velger vi heller å se fremover når vi skal formidle byggets og bankens historie, sier han. Se stor bildeserie under!