Hvem skulle tro at en tur til Atlanterhavsparken skulle ende med en forelskelse. Vi skulle bare en liten tur innom, og lite ante undertegnede at det skulle bli en helt spesiell ettermiddag. For plutselig fikk Bypatrioten en invitasjon til å møte et par dyr på bakrommet. Slik sier man selvsagt ikke nei til.
Noen minutter senere holdt man det søteste nurket man kan tenke seg. En to måneder gammel oterunge. Som elsket å kose. Man fikk mest lyst til å snike den med seg hjem. For det er umulig å ikke falle pladask.
– Det er så utrolig givende å ha en slik jobb. For tenk at jeg får lov til å ta meg av så flotte dyr som disse to oterne. Lilly er leken i bassenget, men litt mer skeptisk til mye nærkontakt. Emmet synes derimot at det er stor stas å kose og elsker å bli klødd på magen, sier akvarist og konstituert driftsleder ved Atlanterhavsparken, Trond Østrem med et stort smil.
Ville mistet livet
Lilly kom til Atlanterhavsparken 9. august, og noen uker senere, 19. september, var Emmet også på plass.
To små oterunger, som akkurat hadde sett livets lys. Men som av tragiske årsaker gikk en mørk fremtid i møte. I stedet har de nå fått en sjanse til livets rett.
– Lilly er fra Smøla mens Emmet kommer fra Måløy. Begge mødrene deres ble påkjørt og drept. Dersom ungene hadde blitt liggende i fred og alene, hadde det ikke gått mange dagene før de hadde mistet livet, sier Østrem.
– Vi har hatt tre otere i mange år. De er åtte og ni år gamle og det er over forventet levealder i naturen. I fjor høst døde en av dem. Vi obduserte den for å finne ut hva som var årsaken, og det ble konkludert med at det var naturlig død. Det var viktig for oss å finne ut hvorfor, for vi er svært opptatt av dyrevelferd, sier administrerende direktør ved Atlanterhavsparken, Kjetil Aarseth.
Siden de to andre oterne er i samme alder som den som døde, søkte Atlanterhavsparken om lov til å ta imot otere.
– Vi har et stort og flott anlegg for otere, og ideelt sett har vi plass til fem-seks av dem. De to som er igjen er gamle og vi ønsket oss nye otere. Men vi vil ikke fange de i naturen, men heller hente inn oterbabyer som ville dødd på grunn av de har mistet mora. Vi har sagt utad at vi ønsker å få vite når vi får mulighet til å redde babyer. Det har vi nå gjort og har to hos oss. Det er veldig fint at dyr som ellers ville dødd, får en mulighet til et veldig godt liv hos oss, sier Aarseth.
– Vi ønsker ikke å stå i en situasjon der vi er uten dyr. Oterne er sosiale dyr, og de som er ute nå er bestevenner, selv om de slåss iblant, men det er jo en lek for dem. Vi ser at selv om vi har plexiglass mellom de to ungene på grunn av forskjellen i størrelsen, så er de nysgjerrige på hverandre. Vi ville ikke sitte igjen med for eksempel kun en oter, for det hadde ikke vært bra siden de er sosiale vesen, legger han til.
Svært rask utvikling
Siden Emmet og Lilly er så små, må de gjennom en prosess som gjør dem robuste og klare for et liv sammen med andre otere.
– Det er utrolig kjekt å se utviklingen deres og det er fantastisk at Atlanterhavsparken får en slik mulighet. Emmet var jo tåteflaskeungene, så han har vi gitt kattemorsmelkerstatning, så etter hvert fast føde. Lilly har nå fått et basseng som hun liker å kose seg i. Tiden fra de får tåteflaske til de er utrolige svømmere og river i stykker fisk går svært fort, for de har en svært rask utvikling, sier Østrem.
– Vi prøver å skape, som alt annet her, mest mulig naturlige omgivelser. Rennende saltvann i tillegg til ferskvann som de kan drikke og bade i, og ale de store nok til at vi kan slippe de ut sammen med de to som vi har nå. Så må de også være tøffe nok, for naturen kan være brutal, sier Aarseth.
– Det er så utrolig godt å se at ungene trives så godt her og det blir spennende å se hvordan det går når vi setter dem sammen med de voksne, sier Østrem.
For om ikke lenge skal de to små få komme ut til de to oterne som allerede er utendørs.
– Vi viser dem frem til noen få allerede, slik at de blir litt vant med mennesker, for selv om de skal leve mest mulig vilt og naturlig, så må de orke at noen ser på dem. I løpet av året så tenker jeg at de er ute i anlegget. Da må vi gå forsiktig frem, med god avstand og inne i bur, før vi tar dem nærmere og nærmere. Vi må huske på at dette er pionerarbeid, for vi finner ikke ut hvordan vi gjør ting i en håndbok. Veien går seg til mens vi går, og så langt ser det lovende ut, sier Aarseth.
Kunnskapsformidling
Atlanterhavsparken er bevisste på at de skal være noe mer enn et sted der man kan se på hva som lever i havet utenfor kysten vår.
– Vårt formål er å lære bort kunnskap om livet i naturen, og fortrinnsvis om havet og kysten, og der inngår otere. Hovedformålet vårt er å lære bort kunnskap, og da også via gjester, samarbeidspartnere eller media, slik at folk ser hvor viktig naturforvaltning er.
For nettopp kunnskapsformidling står høyt i kurs for parken på Tueneset.
– Dersom vi bare skulle drevet med underholdning, så kunne vi ikke gjort dette. Kunnskapsformidling er det aller viktigste. Vi er et marint vitensenter, og er ikke en dyrehage eller “bare et akvarium”. Formålet er komme ut og frem, noe vi gjør på flere måter.
Atlanterhavsparken opplever gode besøkstall både i parken og på nettsiden.
– Vi nærmer oss 200.000 besøkende i år og har hatt en fin vekst, spesielt det siste året. Noe som kommer av et godt langsiktig arbeid og velfungerende markedsføring. Vi har jobbet aktivt med skuldersesongene, at det er aktiviteter i helgene og i høstferien. To dager i sommer hadde vi 3.000 gjester innom for første gang, noe som også ga besøks- og omsetningsrekord i både kafeen og butikken, sier Aarseth.
– Vi er også et digitalt vitensenter. Hele artsdatabasen vår ligger tilgjengelig, så om folk har lyst å grave seg ned i kunnskap om det vi gjør her, så kan de det på nettet også. Sist vi sjekket hadde vi over dobbelt så mange unike brukere på nettsidene våre som for ett år siden. Det er slik at det ikke mest bærekraftig at hele verden kommer til Tueneset og Atlanterhavsparken, men kan vi også nå folk via media, nettsider og sosiale medier, så er det veldig bra, legger han til.
Fakta:
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Afrika
Familie: Mår.
Vekt: 1-15 kg.
Kroppslengde: 50-95 cm.
Levealder: 10-15 år.
Føde: Fisk, krepsdyr, frosker, fugl og små pattedyr.
Rødliste: Sårbar i Norge. Totalfredet i 1982.
Under vann: Kan svømme under vann i fem minutter og opptil 400 meter.
