– Dette er historien om de som vågde å tenke store tanker og hadde evner til å holde ut i år med motgang. De som ikke tok nei, for et nei, skriver forfatteren i forordet. Han var selv med i starten, har fulgt prosjektet hele veien og sitter i dag som rådsleder i stiftelsen.
Boken er gitt ut tidligere, men nå er den til salgs i nytt format, med enda mer innhold. Og her er mye god historie.
– Det er jo først og fremst Jan Einarsen som skal ha æren for at dette i det hele tatt kom i stand. Det var han som var primus motor og som hadde de store visjonene for et nytt akvarium da diskusjonene startet en gang tidlig på 70-tallet, forteller Engvik om det som ble en lang prosess.
– Mange, mange år med planlegging, diskusjoner og motstand, og ett år med bygging, ler han i dag. For sist gang noe ble bygget så raskt må ha vært etter bybrannen. Her var nemlig ingen tid å miste. Alt skulle være timet og tilrettelagt for det store byjubileet i 1998. – Da skulle jo både Kongen og Dronningen komme, og du skulle sett innspurten. De bygde alt remmer og tøy kunne holde. Og det gikk. Det gikk, gjentar han med entusiasme i stemmen.
I dag er Atlanterhavsparken noe Ålesund by virkelig kan slå seg på brystet med, og skuelystne strømmer til fra alle verdens kanter.
– Det kan vi også takke Einarsen for. Han var den gang bestyrer for det gamle akvariet i kjelleren i Fiskernes hus. Der var det små titteskap. Det var ikke nok, tenkte Einarsen som så til Amerika. Nå var nemlig akrylen funnet opp og silikon kommet på banen, noe som gjorde at man kunne montere store akrylpaneler. Vi snakker om en revolusjon som gjorde at vi kunne tenke storskala, og som sagt så gjort.
Ikke uten debatt
Prosjektet skred frem, men på ingen måte uten debatt. Motstemmene var sterke, og ekspertene mange.
– Det var ikke måte på hvor mye folk plutselig kunne om dette, og det manglet ikke på ideer. Folk tok heilt av, da de skjønte at vi tenkte på å bygge nytt. Jeg sier vi for jeg var jo med i prosjektgruppa helt fra starten, og vi fikk til de grader kjenne på hvordan det var «å stå i det», sier Engvik om diskusjonen rundt beliggenhet som ikke bare førte til diskusjoner men også at desinformasjon ble spredt.
– Det ble spredt så mye rar informasjon at vi knapt klarte å tilbakevise det, Og diskusjoner om hvor? De fleste mente hardnakket at akvariet måtte ligge i havna. At vi skulle bygge et nytt hus der, og bare fortsette som før, med små titteskap. Det ble helt feil for oss. Det var feil, og vi kan faktisk takke en av de største motstanderne for idéen om dagens lokasjon, sier Engvik og ler. Det er tydelig at her er ei god historie på vei.
– Det var faktisk så tulent, sier han og pauser.
– Ideen om Tueneset kom etter at Jan, som bodde i Skarbøvika, var ute og gikk seg en liten tur. På veien møtte han en av de argeste motstanderne som var så forbanna på hele diskusjonen om akvariet, og oss, at han nesten kjørte to fingre opp i nasen til Einarsen og sa:
– Dere kan gjøre hva dere vil, men dere rører ikke Tueneset, ler Engvik, – og sånn, akkurat sånn fikk Einarsen idéen til det han ikke hadde tenkt på før. Tueneset!
– Vi kunne ikke ha funnet en bedre lokasjon, og dermed kunne vi faktisk gå i gang med en skikkelig prosess der naturen og dyrelivet la premissene for det som skulle komme. Jeg glemmer det aldri, der vi gikk rundt i landskapet og Einarsen pekte.
– Her kan det ligge, her skal sånn og slik inn, og vi skrittet rundt i søkkene og oppe på tuene der ute i naturen. Og vi tegnet. Så ble huset rundt satt opp på de premissene. Det tror jeg har alt å si for at vi har den kvaliteten på attraksjonen som den står den dag i dag. Utviklet seg videre.
Det ble et eventyr for en hel by
I dag er dette ikke bare en attraksjon, til stor glede for mange, men her har også vært år med utvikling av et fagmiljø som hele tiden viser at de vil enda mer.
– Vi kan si mye godt om alle som stod i bresjen for at dette ble en realitet, men jammen bør vi også ta av oss hatten for alle som i årene etterpå har stått på for å drifte og utvikle dette videre. Nå har Atlanterhavsparken også fått på plass Norges første marine vitensenter, som utdanner barn og unge gjennom hele året, og jeg er svært stolt av å fortsatt kunne følge dette på nært hold. Vi skapte grunnmuren, så er det andre krefter som har stått på for å bygge det videre, sier han om stedet som stadig setter nye publikumsrekorder.
– Vi holdt på å bikke 200.000 i fjor, men et cruiseskip som måtte snu i Hessafjorden på grunn av dårlig vær, ble avgjørende. I år er jeg sikker på de bikker besøkstallet med god margin, sier han.
Og boken? Den kjøper du selvfølgelig i disken ute på Atlanterhavsparken. Det er bare dager igjen til langhelg, og kanskje det er på tide å ta seg en tur. Der skjer nemlig stadig noen nytt!
