
Reality, restaurantåpning og norgesturné for Terje Sporsem
- Folk skal slippe å være usikre på om det er mat eller pynt de får på fatet, sier Terje Sporsem om den nye restauranten «Le Sund» som han er med på å åpne i hjembyen. Matinteressen har virkelig kommet for å bli. – En stor drøm, sier han når vi møtes for en god prat om mye rundt ett av mange langbord i Mathallen i Oslo.

Og her er vi. På et sted som har gitt og gir både kunnskap og inspirasjon for komikeren som i runde på runde i konkurranser har vist seg kokkejakka verdig. Han kommer susende inn dørene med sekken på ryggen. Rett fra oppdrag.
– Jeg kan ikke si så mye om hva det dreier seg om, ler han, godt forberedt på eventuelle spørsmål og vi lar den ligge. Får og gir en klem i stedet, i visshet om at her bare kommer flere gode historier å fortelle der fremme, fra mannen med særdeles mange jern i ilden. Men først mat.
– Jeg har knapt spist noe i dag, sier han og det er bare å hive seg i bestillingen for rask stabilisering av blodsukker. Vi lander på kylling fra Stange, en av mange aktører som er samlet under ett og samme tak på Vulkan.
Og et par gafler senere er matpraten er i gang. For det er tross alt kort tid til de åpner dørene til den franske bistroen like ved Brosundet. – Alle store byer har jo en fransk bistro, sier han om satsingen i en by som virkelig er i vinden. Hjembyen Ålesund.

Lagarbeid og samspill
For han er ikke alene, og det er kanskje også en av de viktigste ingrediensene. Som gjorde at han faktisk bestemte seg for å si ja.
– Dette er teamwork. Jeg er så ufattelig glad for å få jobbe tett sammen med Ronny Kolvik som styrer skuta, flere solide navn som er på vei og ikke minst de andre eierne som har satset på restauranthuset som også huser “Bryt Tapas” hele veien. Ettersom restauranten BrO ble historie, og de skulle satse med noe nytt, så tenkte jeg at timingen ble helt rett, sier han om rollen som engasjert medeier. Og kanskje gjestekokk?
– Det er klart jeg skal! Noen fordeler må man jo ha, ler han om det som trolig også betyr gjensyn med rettene som tok han helt til topps på tv. – Jeg bor jo her i Oslo, men gleder meg selvfølgelig til å bidra og ikke minst snakke høyt om hva vi kommer til å finne på fremover, sier han lurt.
– En ting er sikkert. Du skal slippe å lure på om det er pynt eller mat du får på tallerkenen. Hit skal du kunne komme for «å ete». Om det er en god entrecote eller østers, så skal du vite forskjell på forrett og hovedrett, legger han tid og vi er inne på trender. – Nå vil folk ha det ekte, gode porsjoner og vi snakker smør, fløte og helmelk, legger han til om det som i tillegg alltid har fokus på kvalitet og lokale råvarer.
Med seier i både «Camp Kulinaris», «Masterchef» og sist, men ikke minst «Kokkeskolen» i fjor, har han ikke bare utviklet egen matkunnskap underveis, men også
fått et solid nettverk i matverdenen.
– Det som begynte forsiktig som en hobby, ble til ei urolig reise. Ikke minst handler det mye om alle jeg har vært så heldig å få møte og få jobbe sammen med. Jeg har alltid hatt svært høy respekt for kokkeyrket og matfagene, og her får jeg ta det hele et steg videre, sammen med et knallteam, sier han om det som med hard innsats og ulike erfaringer etter hvert også ble toppet med en desj selvtillit. Av den positive sorten.
– Jeg skal leve lenge på den. At jeg fikk Eyvind Hellstrøm til å grine på tv. Av maten min, sier han med glød i øynene. Den sitter den.

Travle tider
Målet er å åpne restauranten i starten av april. Nå står det på alt fra leverandører til hvor fort de selv kan stable alt på plass.
Det plinger. Mail.
– Når du snakker om sola, sier han og vrir mobilen. Fra gjengen på “Le Sund” i Ålesund. Han svarer umiddelbart.
Han har å gjøre på, men virker ikke hektisk.

Reality-tv på steroider
Vi lurer rett og slett på hvor han henter energien fra. For han også sitt eget firma, der pilene følger samme tempo oppover som oppmerksomheten rundt eieren.
– Om jeg når over? Ja, utrolig nok så virker alt naturlig nå, sier han behersket og vi undrer på om det alltid har vært sånn, eller om det er en ro han kanskje fant etter å faktisk ha overlevd «Kode rød». Den store realitysatsningen til NRK med premiere allerede på lørdag.
– Det er noe av det tøffeste jeg har vært med på. Jeg sitter jo her, så jeg overlevde, men jeg kan si det sånn, at med den opplevelsen så satte jeg strek for reality, sier han om programmet som handler om beredskap. Hvor godt forberedt du er på å faktisk overleve ei krise.
– Jeg trodde jeg var greit rustet. Greit forberedt om noe skulle skje. Det kan jeg love deg jeg ikke var, sier han om nyervervet kunnskap som han håper hverken han eller andre får bruk for.
– Også handler det om hvem du er. Eller hvem du blir til, om katastrofen faktisk inntreffer. Er du en som setter egen overlevelse først, eller tar du vare på flokken? spør han lurt, og vi skjønner at her er det flere gode grunner til å følge med på de 10 episodene som er på vei ut til det ganske land. (Fortsetter under)

Utsolgte hus over hele landet
Og som om det ikke var nok. Nå begynner også en to år lang norgesturné sammen med kollega, skuespiller og komiker John Brungot og showet «Høy og mørk». Strålende kritikker og terningkast seks, gav en solid start for duoen, som fant hverandre under arbeidet med Juleshowet på Løvenvold Theater i Ålesund.
– Det var bare pang det, sier han og forklarer mer om det som han kaller et slags selvgående maskineri. Tannhjula bare passet, vi ler av det samme og driver hverandre både oppover og fremover på en måte som jeg ikke har opplevd før. Det bare måtte bli til mer, sier han og det ble det.
De er akkurat ferdige med det som ble 14 stappfulle forestillinger i hovedstaden, og straks kommer de til et sted nær deg. Ålesund kan faktisk glede seg til fire sammenhengende uker med forestillinger fra torsdag til lørdag.
– Billettene gikk unna i en fei. Det gjorde også ekstraforestillingene, så nå har vi satt på enda flere, sier han om det som for han også betyr enda mer tid i jugendbyen der han også fortsatt har nær familie i far, og datter med samboer og barnebarn. Og gode venner. Og nå også kollegaer i restaurantbransjen. Mye å være til stede for.
– Også blir Ålesund spesiell av andre grunner, ler han plutselig og hiver seg i forklaringen på den spontane «tullfliren».
– Ingen av oss, ingen, tenkte på at den fineste salen også har den minste scenen. Og vi har jo med oss en kjemperigg! Den får på ingen måte plass, ler han og strekker armene i alle retninger for å beskrive det som garantert vil bli litt kommers på fortauskanten i oktober – og vi gleder oss!