Presenterte filmen «Havfolket»

Det er nærmest en filmhistorisk dugnad, der filmsnutter av varierende kvalitet har blitt levert inn til filmskaperne, som har satt sammen et historisk dokument.

Bannskap og gudstro

-Vi hadde en god del materiale etter filmen «Bergen i all beskjedenhet». Dette materialet ønsket vi å gjøre, sier regissør Elin Sander, som selv var tilstede og introduserte «Havfolket» på Løvenvold Theater.

Humor, bannskap, gudstro, rikdom, fattigdom og vær. Et fryktelig vær.

-I åpningen av filmen har vi bilder fra Ålesund i et forrykende vær. Det er faktisk ikke så mange uværtsbilder å få tak i. Grunnen er at folk ønsket ikke å risikere dyr film og kostbare kamera i all slags vær og vind, sier hun.

Humor står sentralt, og paradoksene. Som fyrvokteren som ikke kunne svømme, heldigvis, som han sa. Han synes synd i de som havna i sjøen og kunne svømme, men gikk til bunns likevel, etter å ha kjempet lenge. Han, og de andre som ikke kan svømme gikk rett til bunns raskt, uten å lide.

Elin Sander og teamet bak filmen har søkt etter ting kystfolket har felles.

-Vi har vært nødt til å velge ut en strekning fra Stavanger i sør og Vardø i nord, og ute ved havet. Men de fra Sørlandet som har sett filmen sier at de kjenner seg igjen. For kystfolk har mye til felles, sier hun.

-Hva er sentralt der?

-Kystfolket må videre. De har ikke tid til å sette seg ned å sørge eller å rote bort tiden. De har en underfundig humor som driver dem fram. ”Vi roper i vinden”, som en sa. Og ikke minst kystkvinnene er med, forteller hun.

”Jeg er stolt av å være ei skit-vær kjerring”, utbasunerer en kvinne i filmen. Og når hun sitter på skjæret eller stranda alene så er hun ikke det. Det sitter nemlig folk langs sjøkanten over hele verden samtidig. Med avstand, men de er sammen.

Kystens stemme

-Vi har tatt for oss perioden fra 1907 og ut 90-tallet. Altså forrige århundre, og vi har fått mange filmer fra svært mange kilder. Ikke alt av like god kvalitet, men vi har hatt et fantastisk dyktig team som har optimalisert opptakene, forteller Sander, som fra scenekanten etter filmen oppfordret folk til ikke å kaste gamle filmopptak.

Filmen har forskjellige fortellerstemmer som dukker opp ut fra hvor de er. Også her på Sunnmøre.

-Her har vi Ståle Otto Dyb som forteller, og jeg ser jo at folk som ser filmen blir stolte, rørte og glade. Jeg synes det har blitt en vakker film,sier hun, og understreker viktigheten av den.

-Det er viktig å også fortelle kystens stemme, og om vi har mistet noe på veien, for vi har fiskeriet, kontakten med utlandet, krigen langs kysten, brenningen av Finnmark, oljen, barndom langs kysten, fergekøene og de lokale båtene. Alt må jo med, og det har vi fått med i filmen, sier hun.

Etter filmvisningen av «Havfolket», som er en såkalt helaftens film på halvannen time, hadde Elin Sander en scenesamtale med Kathrine Synnes Finnskog, der folk også fikk stille spørsmål.

Mange ga klart uttrykk ovenfor regissøren etter seansen. Fantastisk film, var omkvedet som kom.

«Havfolket» er foreløpig satt opp med tre visninger, men det trenger slett ikke være en fasit, i følge Kathrine Synnes Finnskog.

-Vi følger med på pågangen. Nå er den satt opp 27. og 28. januar, sier hun.