Som småbarnsmor er det ikke rart at barna er det nye sentrum i livet til Borgen-Bøe.
Og de har gjort at kjærligheten til bykjernen i Ålesund er enda sterkere enn noen gang.
– Jeg oppdager byen på nytt gjennom barna mine. Det er så fantastisk å komme seg ut og få brukt tilbudene som er der for barn også, sier Cecilie Borgen-Bøe.
– Ungene elsker å være i byen
Hun og mannen Erik liker å kombinere både det å være ute og inne når barna Serina (4 år) og Nelia (2 år) er med på bytur.
– Nå er jeg veldig koblet opp mot barna mine. Valgene handler ofte om vi vil ut i naturen eller til byen for å spise og oppleve litt kultur. I Ålesund kan du gjøre begge deler med små barn. Vi er mye i byparken og lekeplassen som vi kan kombinere med kafebesøk. Jeg er veldig glad i sentrumsturer og da spesielt sammen med barna.
Borgen-Bøe ser hvordan de to storkoser seg når de får dra på bytur.
– Det er viktig for meg at ungene kan være med til sentrum. Det skal ikke være slik at de voksne skal kunne dra dit, mens barna skal være på lekeplasser i grisgrendte strøk. Ungene elsker å være i byen, se masse folk og gå inn på kafeer. Bare det å være en del av bybildet gir dem masse glede. Skulle det eventuelt bli litt mye, så kan vi bare trekke oss litt bort til lekeplassen i byparken, ta en tur opp trappene eller løpe rundt ved Sunnmøre Museum i Borgundgavlen. Da får de ut litt energi. Jeg syns det er godt tilrettelagt for små barn, for oss fungerer det i alle fall veldig bra.
– Ålesund er en by med mer enn nok alternativer. Jeg tenkte at datteren min skulle få begynne å svømme og da jeg googlet det, kom det opp hele fem alternativer. Så der kjenner jeg ikke på noe savn. Bybadet ble en stor oppgradering, for det var noe som jeg følte byen manglet.
Flyttet til Tigerstaden
La oss gå litt tilbake i tid. De ti første årene bodde hun på Vikebukt i Romsdal, før familien flyttet til Ålesund. Deretter gikk turen til Sykkylven, ett år på Østlandet i Bærum, før turen gikk tilbake til Ålesund, før hun dro over fjella på nytt og startet på sosionom-studier i Oslo.
– Jeg trengte nye impulser og kjente på et sterkt behov for å komme meg bort. Det gjorde veldig godt der og da, for jeg ønsket å dra til et sted hvor jeg kunne forsvinne i mengden og komme meg bort fra følelsen av at alle kjenner alle.
I Tigerstaden raste årene av gårde. Hun skulle bli der i tre år mens studiene pågikk, men plutselig hadde ti år passert.
Kjærligheten må ta mye av skulden for det.
– Jeg møtte han jeg er gift med nesten med en gang etter at jeg kom til Oslo. Han er fra Skien og glad i Østlandet, så da ble det naturlig å bli boende. Jeg var jo også i 20-årene da jeg bodde der og det var veldig spennende med storbyen.
Cecilie oppdaget imidlertid fort at det var ting som hun savnet hjemmefra.
– Samtidig var det var en stor overgang å flytte dit.. Det å forsvinne i mengden var kjekt i en liten periode, men så kjente jeg på at grunnverdiene som jeg setter stor pris på, ikke var til stede i Oslo. Som å kunne hilse og snakke med naboen og at du kjenner navnet til person som sitter i kassa på dagligvarebutikken. Jeg fikk aldri følelsen av å være en del av et lokalsamfunn i Oslo.
– Jeg vil ikke si at Ålesund er en liten by og jeg føler at jeg må forklare det når jeg er tilbake i Oslo. Der tenker folk at jeg bor på bygda, og da må jeg fortelle om alt Ålesund har å by på. Det er ikke slik at alle kjenner alle, selv om jeg føler av at vi har et lokalsamfunn i byen.
Men det er en ting hun savner fra hovedstaden.
– Vi kunne knyttet byen mer sammen ved å ha fått et bedre kollektivtilbud. Det er det eneste jeg savner fra Oslo, for det fungerer bedre. Vi kunne brukt enda større del av byen om vi ikke var så avhengig av bilen hele tida.
– Sunnmøringene er inkluderende
For å få Erik med på flyttelasset måtte hun ta frem litt kvinnelist. Og strategien ble lagt. For hun skulle hjem. Det var det ingen som helst tvil om.
– Det var en prosess å skulle overtale han til å flytte, men jeg har snikintegrert han i ti år. For han var ikke særlig begeistret over at jeg ville tilbake til Sunnmøre etter at studiene var over. Han hadde aldri besteget en fjelltopp, så jeg kunne ikke lokke med fjell og natur. Men i mitt hode, så var det så enkelt at den dagen jeg skulle etablere en familie, så skulle det skje på Sunnmøre. Jeg fikk han med meg hjem hver eneste påske, jul og sommerferie i ti år uten unntak. Vi gikk på ski, kom oss opp i fjella om sommeren og jeg viste han alt det fantastiske Sunnmøre hadde å by på. Sakte, men sikkert, klarte jeg å omvende han, sier Borgen-Bøe.
– Og i dag elsker han Sunnmøre. Erik har blitt halvt sunnmøring, for han kaller seg for en nesten-sunnmøring. Han har nesten blitt patriotisk, noe jeg finner veldig komisk. Han jobber i bank og stortrives, legger hun til.
Hennes egen kjærlighet til byen og området rundt har steget mange hakk.
– Jeg har blitt mye mer patriotisk og er vanvittig glad i byen min. Jeg fremsnakker den mye mer enn det jeg gjorde før jeg flyttet. Det er litt rart, for jeg var jo aldri slik før. Jeg må være ærlig å si at jeg måtte flytte herfra for å se hvor bra Ålesund faktisk er. Jeg har en helt annen kjærlighet for byen nå enn det jeg hadde før. Mannen min sier at han elsker folkene her og når jeg ser det gjennom hans øynene så ser også jeg at sunnmøringene er et mye mer inkluderende folkeslag nå enn det jeg hadde sett før.
I dag er familien bosett på Flisnes og trives veldig godt.
– Det at vi flyttet dit er resultat av at han ikke ville flytte til ei bygd og at jeg var lei storbyen. Vi bor på Flisnes med to små barn og har fjell, fjord og skog i gåavstand fra inngangsdøra vår. Bysentrum er bare 20 minutter unna. Så det dekker behovene til hele familien og det syns jeg er det aller beste med å være tilbake i Ålesund. Man kan si at andre byer har det samme, men jeg syns at Ålesund er et unikt sted på grunn av omgivelsene.
– Jeg må si at for meg så er Flisnes ei skjult perle. Da jeg bodde her sist var det bare en plass vi kjørte forbi. Da vi kom tilbake, var det plutselig en liten landsby med småbarnsfamilier overalt. Det er bare å gå ut døra, så treffer du andre på din alder med små barn. Vi siktet oss inn på Flisnes fordi vi syns det er kjekt å være nær byen, siden vi nødvendigvis ikke måtte bo i sentrum. Jeg ville ha noe roligere og han ville ha by, og da ble Flisnes et godt valg. Jeg har blitt veldig glad i plassen.
Arrangerer livsmesse
Borgen-Bøe tok med seg Erik og flyttet tilbake i 2021. Og nå jobber hun som prosjektleder i en delt stilling mellom Ålesund kommune og Utviklingssenteret i Møre og Romsdal. Arbeidet går ut på fag- og tjenesteutvikling innenfor helse- og omsorgssektoren. Med tjenestene til personer med utviklingshemming som sitt spesialfelt.
– Jobben byr på gode muligheter til å gjøre nye ting og jeg får store kreative friheter som prosjektleder. Jeg jobbet ti år i Oslo med samme målgruppe og har jeg tatt med meg det jeg har observert og lært av fagmiljøet der inn i jobben i Ålesund. Utviklingssenteret er en veldig sammensveiset og utadvendt gjeng. Så jeg trives utmerket i jobben. Det er en veldig driv i de som jobber der og så er det mange dyktige folk ute i tjenestene.
18. april skal hun være med og arrangere en livsmesse i bystyresalen, for Ålesund kommune ønsker å hjelpe personer med utviklingshemming eller andre utviklingsforstyrrelser og familiene deres til å gjøre overgangen til voksenlivet lettere.
– Så vidt jeg vet er det ingen andre steder i Norge som har arrangert ei slik livsmesse. Og jeg stolt over at Ålesund er først ute. Det har blitt arrangert jobb- og teknologimesse for målgruppa før. Men her forsøker vi å inkludere helheten av muligheter og valg en står ovenfor i denne livsovergangen, sier Borgen-Bøe.
– Noe som har vært utrolig gledelig i denne jobben, er at det store engasjementet i lokalsamfunnet. For meg har det ikke vært vanskelig å få ta i aktører eller skape engasjement rundt arrangement. Det sier så mye om lokalsamfunnet og Ålesund og tjenestene som tilbys. Det alene gir meg enormt mye energi, for alle tenker at dette skal vi få til, legger hun til.
Hele 35 aktører innenfor arbeid, fritid, utdanning og bolig til personer med utviklingshemminger og utviklingsforstyrrelser har meldt at de vil stå med stand på livsmessa.
– Jeg er positivt overrasket over alle de herlige ja-menneskene som er der ute. Det er ingen som tjener noe på å delta. Det er så utrolig gøy at vi får det til å skje, og det er fordi vi gjør det sammen.
– Jeg håper at arbeidet skal bidra til å bygge ned barrierer og skape mer samfunnsdeltakelse og inkludering. Det har alltid vært en hjertesak for meg å bygge et lokalsamfunn der alle kan delta.
