
Økonomisk smell og tap av kritisk kompetanse
Under årets første Formannskapsmøte var det gjort plass til orientering om kostnader knyttet til den omdiskuterte konkurranseutsettingen av Hatlane omsorgssenter. Prosessen er nå stoppet, og til alle som roper på effektivisering, sparing og kjappe løsninger, bør det som nå kommer frem i etterkant være en solid vekker og på et minimum gi grunnlag bred debatt før man gjennomfører lignende.
Kommunestyret med (Frp, H og Ålesundslista i spissen) vedtok i juni 2025, til tross for gjentatte advarsler, å privatisere driften av senteret, som har rundt 60 brukere. Målet med prosessen var å spare kommunen for omtrent 3,5 millioner kroner årlig.
Prosessen rakk å gå i knapt et halvt år, før det ble stoppet grunnet mangel på private tilbydere. Oppsummeringen viser at dette ikke bare skapte stor usikkerhet hos ansatte som søkte seg til andre steder, men også kostet dyrt i kroner og ører.
Smak på denne: 7,7 millioner. Fra start til man er tilbake på beina i en normalsituasjon.
Konsekvensene er tydelige

I dag fikk Formannskapet orientering om hva dette har betydd for Ålesund kommune, og ikke minst for driften av Hatlane omsorgssenter som har måttet håndtere ei stor omveltning, for liten eller ingen grunn.
– Vi har mistet kritisk kompetanse, det har vi, sier assisterende kommunalsjef Torfinn Strand Vingen som ledet prosjektet fra oppstart i juni til nå og konklusjon i januar.
Sju personer har så langt levert oppsigelse grunnet usikkerhet, i tillegg har andre sagt opp på andre grunnlag i samme periode. I en tid der ledige hender og kompetanse er vanskeligere enn noen gang å få tak i.
– Vi håper vi får noen av de konkrete kandidatene tilbake, men hvertfall at vi får tilsvarende kompetanse på plass, sier han om prosessen med å nå måtte søke etter folk.
– Om det er vakum nå? Det er det absolutt, sier han og viser også til økt sjukefravær.
Merforbruk og økt økonomisk belastning
Selv om kommunen har hatt interne ressurser til å løse alt fra ledelse, innkjøp, juridisk, løp også timene der. Arbeidet skal jo gjøres, som også forskyver andre oppgaver på rådhuset. Det henger sammen.
Etter orienteringen åpnet ordføreren for spørsmål – men ingen debatt. Spørsmålene var ikke mange, men absolutt tilstede.
– Kan vi hvertfall lære noe av dette, prøvde Rolf Magne Asbjørnsen (Frp) seg på. – Vi har jo hvertfall fått en slags bekreftelse på at vi ikke drifter så verst selv. Det har jo gitt noe kunnskap på veien, sier Edvard Devold (H) og de får svar.
– Vi fikk sett nøye på underlag og tall, funnet noen svakheter med ting å ta tak i, men å vekte det positive opp mot drift og den krevende situasjonen vi nå står i, blir ikke lett, sier Torfinn Strand Vingen godt plassert foran presentasjonene som viser fakta.
Så da Ålesund. Da var vi der. Vi vet nå at vi foreløpig har sløst vekk 7,7 millioner kroner, i håp om å spare 3, 5 pr. år, men sånn gikk det ikke. På kort tid har vi i stedet mistet viktige fagfolk, skapt stor usikkerhet for ansatte og ledere, belastet med merarbeid og det vil ta tid å stabilisere.
– Dette bør gi grunnlag for bred debatt ordfører. Ikke bare mulighet til å stille spørsmål!
Et lite hvisk fra fortauskanten: – Har Bypatrioten blitt politisk nå da, får vi fort høre dersom vi skulle ha meninger om egen by. Svaret er enkelt. Nei, det har vi ikke. Men vi forbeholder oss retten til å følge med. Spørre. Mene. Bidra til økt engasjement rundt saker som er viktige for byen vår. For oss som bor her. Få flere til å se, bry seg, ønske å ha en mening og ikke minst – finne frem til fakta. Hva diskuterer vi, hvorfor gjør vi det sånn, hva om vi heller… Det er for oss ei viktig innstilling som vi gjerne deler med våre lesere og følgere i arbeidet -for en enda bedre by! Så se opp for enda mer – og bli med i diskusjonen!