Freiaklokken på toppen av bygget tikker ikke lengre. Det er det lenge siden den har gjort, men det skal det bli endring på.
– Lite visste vi at det ikke bare var å sette den i gang, ler de om prosjektet som ble til noe langt mer enn de hadde sett for seg. For ei offentlig klokke må visst både rustes opp og serves innom en GPS sentral i Berlin.
– Vi er passe naive i enkelte situasjoner når vi først får en lysende idé, men vi ender heldigvis opp med å også ha en idiotisk evne til å få gjennomført, skyter Lars inn om klokkeprosjektet som både mangler visere og vil bli 10 ganger så dyrt som de først trodde. Men veldig gøy!
For hvor får man liksom tak i visere til sånt?
– Heldigvis finnes det flinke folk til det meste, også dette, sier Ante som hiver seg på telefonen for å finne ut mer om tidshorisonten. De var visst oppe med lift i går, og der er bevegelse, er konklusjonen. Nå skal klokken i gang igjen!
Nye kontorlokaler
Vi treffer de inne i det som i løpet av siste ukene har blitt nye kontorlokaler oppe i etasjene til selve Rutebilstasjonen. Her har de nå freshet opp, tatt vare på og laget seg til en møteplass for flere av virksomhetene som hører til i sentrum.
– Her sitter nå ansatte fra både Terminalen og Løvenvold Theater, i tillegg til alle oss andre som stikker innom, forteller Ante som tar ei kjapp omvisning på stående fot. Møterom, kjøkkenkrok og et fiffig stillerom. Sånn kan man ikke få det i nye bygg, sier han om stemningen som er skapt i bygget fra slutten av 50-tallet, og der går samtalen raskt over til byutvikling. Om et kulturliv som tar plass og transformerer både et sted og en by gjennom aktivitet og tilstedeværelse.
-Litt sånn geriljabyutvikling? Sier vi om metoden der man egentlig tar en sjanse, rykker inn og viser vei.
-Det handler jo om det. Å kunne vise mulighetene. Alt vi gjør her nå er midlertidig, på festet tomt, og ifølge Sørsideplanen skal bygget rives, men tenk om man finner en vei utenom, sier Ante som ikke legger skjul på at de ønsker å få til mer. Her i det bygget som etter alle planer skal rives.
Identitet og kulturhistorie
De er begge over snittet engasjert i muligheter, i det å utvikle, endre, men også ta vare på. De ser helt klart potensialet i bygget de fikk for ei krone av eiere som høylytt kastet inn håndkleet. Med det var da.
– I så store prosjekter må der nesten også være rom for at veien blir til mens man går. Vi tenker man er inne på ei spennende retning for kulturhavna allerede, om det skulle bli sånn eller slik, sier Ante.
På siden av bordet sitter Lars og blar iherdig på mobilen. Her ligger historikken, gamle bilder, notater og skisser. På det som har vært og det som kan bli. Om der bare lages rom for det, og vi er over på økonomi.
Ikke bare for Sørsiden, men spesielt for de som kulturaktører. For dette har man sett i byer før. Der kulturlivet og kunstnere gjerne rykker inn i et område og i hus som få andre ser verdien av. På den måten transformeres ikke bare det enkelte bygget, men også hele områder.
Er de store planene om nytt kulturhus og Teminalen 2.0, som dere tidligere har lagt frem dermed forkastet?
-Som vi ser det nå og i overskuelig fremtid, så vil det bli for dyrt å realisere. Ikke bare gjelder det kostnadene for et nytt bygg med tanke på tiden vi er inne i nå, men også tiden etterpå der man skal betale tilbake med leie. Det vil bli så dyrt å bruke at da er kanskje ikke kulturlivet de rette å henvende seg til, tenker de høyt.
-Da får man i verste fall heller ikke på plass den aktiviteten man ønsket seg i første omgang, legger Ante til.
-Den muligheten ser vi her, sier han og legger til at det handler om musikk. At de ser enda flere muligheter for ulike aktiviteter i store deler av bygget som de enda ikke har ryddet og satt i stand.
Det pågående veiområdet i området gjør også at de er i gang med å flytter inngangspartiet mot øst, mot sentrum, og samtidig får på plass en lounge, ny bar, bedre garderobe og flere toaletter. Noe de har ønsker seg lenge. Nå kom det litt påkrevd.
-Det er jo gjerne sånn ting skjer. Det ene leder til det andre, legger han til om det som nå fører til at de gjør flere oppgraderinger og endringer. Om prosessen som gjorde at de også så enda flere muligheter.
Så spørs det da. Om veien som i dag er planlagt, nesten tvers gjennom bygget, kan legges utenom. Om kulturhavnen som vi har hørt om kan bygge videre på allerede eksisterende aktivitet i eksisterende bygg, og om de nye husene som skal på plass med leiligheter og kontorer heller blir de som må følge etter.
I mellomtiden fortsetter gjengen i Momentium aktiviteten, med enda bedre fasiliteter -på lånt tid!
Sørsida i prosess
– Jeg synes det er frisk at de satser og glad for at de tenker Sørsida hele veien, sier daglig leder i Sørsida Peter Wahl Hareide, som er tydelig på at Momentium fortsatt tar en risiko all den tid de er på festet tomt som eies av Sørsiden. Men han har også stor tro på at den pågående prosessen der man skal se på hvilke funksjoner som kan passe inn i Kulturhavna og hvor de skal ligge til slutt. – Det er et arbeid Momentium er en del av, som en allerede etablert aktør i området, men vi skal også invitere bredt inn sånn at flere får komme med innspill. De invitasjonene går ut ganske snart. Det er hvertfall spennende tider med mye engasjement og det skal vi ta godt vare på, avslutter han.
