Fredet kulturskatt
De fleste av oss i voksen alder har et forhold til Løvenvold kino, som egentlig bærer navnet Løvenvold Theater, og som åpnet 1. september 1923.
I krysset Storgata – Parkgata – Løvenvoldgata er fasaden et monument i bybildet. ”Nordisk barokk” kalles stilen, og har arkitektonisk slektskap med Aspøy skole, ettersom byarkitekten bak bygget, Øyvin Berg Grimnes, skal ha hatt en finger med i spillet der også, bare et par år tidligere.
I sal og galleri har Løvenvold kino 310 sitteplasser. Det vakre teateret har en rekke flotte detaljer med fresker, veggmalerier, lysekroner og andre vakre detaljer.
Minnerikt
Spesielt er kunstneren Paul Ansteinssons veggmalerier framtredende og verdsatt. Han døde i 1939.
Ansteinsson illustrerte folkevisa ”Villemann og Magnill” på veggene i salen. Disse verkene er fredet, samme med resten av bygget.
Det gir aktøren Momentium en utfordring når de nå planlegger å skape et vakkert sted for aktivitet.
Det er Lars Berg Giskeødegård som tar mot delegasjonen fra Gårdeiernettverket, som tidligere har vært på befaring andre plasser i byen. På Løvenvold kommer minnene om en barne- og ungdomstid som har satt spor. Filmer de har sett, opplevelser og romanser.
– Slike minner kan Løvenvold også gi i framtida, mener Lars.
(Fortsetter under).
Lars Berg Giskeødegård og Momentium har mange planer med Løvenvold kino. Meningen er å lage et fint sted for folk, både på dag og kveldstid. Nå er det mange ting som skal på plass, før arbeidet forhåpentligvis kan begynne.
Aktiviteter både dag og kveld
– Vi vil skape et sted det kan skje ting både på dag og kveldstid. Men det er et lappeteppe som skal på plass for å få økonomien i hop for å få til et godt tilbud til folk, sier han.
– Vi ser for oss ei kulturgate, der vi jo også har Parken kulturhus, samt to hoteller like ved, men som nevnt er det flere ting som skal på plass. Blant annet er dette et sameie der det er klausuler som forkjøpsrett og slike ting.
– Bygget er fredet. Hvordan opplever dere dialogen med fylket?
– Vi opplever dem som positive og er ressurs med mye kunnskap, sier Lars.
Håper på åpning høsten 2023
Når det gjelder tidsrammer og fremdrift for prosjektet, innrømmer han at han er litt på tynn is.
– Vi håper på flere avklaringer rundt det formelle i august. Vi drister oss til å si at vi kanskje kan åpne for publikum 2. kvartal 2023. I alle fall i løpet av året, sier han.
Løvenvold kino har mange rom som publikum ikke har hatt tilgang til. Kriker og kroker, scene, scenegrav, i tillegg til kjente og kjære rom.
ER DU NYSGJERRIG PÅ GÅRDEIERNETTVERKET ER DET BARE Å TA KONTAKT PÅ POST@BYPATRIOTEN.COM ELLER TELEFON TIL SINDRE VEBLUNGSNES: 95037018
Se vår bildeserie nedenfor.
Takmaleri.
Vakker lysekrone .
Snart kan forhåpentligvis dørene ut mot Storgata, Løvenvoldgata og Parkgata åpnes for publikum igjen.
Husker du den gamle billettluka? Den står der enda.
Salen sett fra lerretet, og til de 310 sitteplassene i sal og galleri.
Salen sett bakfra.
Kunstneren Paul Ansteinsson illustrerte folkevisa "Villemann og Magnill" på veggene rundt hele salen.
Løvenvold kino var faktisk tidlig ute her i landet med avansert surround lydanlegg. Kloss inntil lerretet står tre store høytalere som sender lyden rett mot publikum.
Lars Berg Giskeødegård i samtale med Roar Salen i Gårdeiernettverket i den trange gangen bak scenen.
Sveiv for sceneteppet, og det gamle kinolerretet?
Visste du at Løvenvold kino har ei scenegrav? Eller orkestergrav, som en også kaller det.
Lars Berg Giskeødegård forteller om planene.
Herremann med staselig bart på veggen.
Da filmen var ferdig ble vi sendt opp denne trappa og ut i dagen i Storgata.
Lysekrone.
Galleriet var en populær plass. Skulle man sitte her var det viktig å komme tidlig.
Inngang til salen.
Vakre detaljer.
Opp denne trappa gikk man om du ville ha litt bedre utsikt til filmlerretet.
Kinomatografens første filmframviser.
