Vi møter den smilende nordlendingen fra Sandnessjøen i Kipervika, en plass som er åsted for mange nye trafikale finurligheter og utfordringer for tiden.
Lite kjeft å få
-Det ser absolutt ut til at det går bra. Bussene kommer seg fram så lenge folk ikke feilparkerer og glemmer de nye all stans forbudtskiltene, sier Morten Øhlen.
Det er lille julaften, og Morten formelig danser mellom biler som står riktig eller feil parkert, og bilister som stopper for å spørre ham hvor de kan parkere.
-Vi hadde en taubil i beredskap på formiddagen her, men den slapp vi å bruke. Heldigvis, sier trafikkbetjenten som så absolutt er på tilbudssiden. Å skrive ei bot er ikke førsteprioritet for den smilende nordlendingen på tampen av dagen.
Morten begynte sin yrkeskarriere i fiskeri.
-Jeg jobbet i fiskeriet i 40 år før jeg kom til Ålesund parkering der jeg har jobbet i tolv år.
-Hvor hardhudet er du?
-Veldig, humrer han. Før han blir alvorlig.
-Det er faktisk veldig lite kjeft å få. Dette er så absolutt en topp jobb. Virkelig å anbefale, sier Morten, som er en av åtte trafikkbetjenter i Ålesund parkering, med totalt 18. ansatte.
Går halvannen mil
Nå blir de altså sju betjenter, om ikke noen tar rådet til Morten og søker på hans plass. For nå er det pensjonisttilværelsen som venter.
-Jeg skal ikke kjede meg et sekund, selv om det jo er litt vemodig, og en litt sånn skrekkblandet fryd, innrømmer han.
-Jeg har imidlertid skog på Ellingsøya å ta vare på. Der driver jeg med vedhogst. Det finnes ikke et bedre treningsstudio enn skogen. Og jeg går på jakt, så jeg skal nok både holde meg i form.
-Men du er 67 år og ser utrolig sprek ut. Du og kollegene dine går mye?
-Ja, rundt 25.000 skritt hver dag, sier han og viser fram skrittelleren.
-Det meste jeg har gått er rundt 40.000 skritt, forteller Morten. Grovt regnet rundt halvannen mil hver dag, og opp i tre mil med rekorden.
-Jeg trives godt med å gå, og skal vi utenfor sentrum bruker vi jo bil, sier han.
-Men når du nå blir pensjonist, klarer du da å gå forbi en feilparkert bil, eller si noe til en sjåfør du ser parkerer feil?
-Oi, det blir vanskelig ja. Har det nok i blodet nå, hauker trafikkbetjenten, før han blir avbrutt av ei dame som vil vite hvor bussene går. Mye av tiden går med til nettopp å svare på spørsmål fra publikum.
-Noe av det hyggeligste ved jobben er når det kommer turister til byen. De ser jo at vi er uniformerte, så de spør oss om alt mulig. Det er jo hyggelig.
Familiejul på Ellingsøya
Morten fant seg altså ei kone fra Ellingsøya, og det er der paret bor. Nå skal det to feire fine juledager sammen med familien.
-Feiringen blir hjemme på Ellingsøya, og vi har to barn, tre barnebarn og to bonusbarnebarn. I alt blir vi tolv mennesker, inkludert svogeren min, så det blir hyggelig.
-Du er fra Sandnessjøen og kona fra Ellingsøya. Snakker vi om kompromisser for julemiddagen?
-Det er nok pinnekjøtt og ribbe som gjelder. Før var det lutefisk, men det er ikke noe problem for meg, for jeg spiser mye lutefisk før jul, sier Morten, før han avliver myten om at trafikkbetjentene elsker å skrive ut bøter.
-Hei, der kan du ikke stå nå, sier han til en bilist som på gammel vane plasserer seg på all stans forbudt, sier Morten smilende til sjåføren.
For hadde myten vært riktig kunne han jo bare stått passivt og ventet på ”byttet”?
Uansett. 30. desember har Morten Øhlen skrevet den siste bota og gått den siste mila i tjeneste for byen. Og selv om han selv sier det er med skrekkblandet fryd så ønsker vi ham en god pensjonisttilværelse, og en riktig god jul sammen med familien.
