Et atelier er jo i de fleste tilfeller noe en ikke alltid oppdager, heller ikke om det ligger i et butikklokale, selv om de aller fleste ikke gjør det.
Atelieret til Ragnhild Søvik gjør det, og selv om hun det er 25 år siden hun fikk sitt første atelier så har hun ikke vært så synlig som hun har vært de siste to årene, da hun flyttet inn i Brunholmgata 10.
Og mer synlig skal hun bli.
-Ja det blir spennende. Jeg fikk nøklene til Skaregata 2 i dag, som er hjørnehuset til Kongens gate, der det tidligere har vært kristelig bokhandel, og nå sist Serieantikvariatet. Det er et lokale som jo har nye vegger og som gir meg nye inntrykk, sier Ragnhild, som gleder seg til å flytte.
-Det blir jo litt vemodig å ikke lenger skulle gå over Hellebroa for å komme til atelieret, og Apotekergata som går bort hit har løftet seg betraktelig den siste tiden.
Tenker bare på ”Butikken” i No.5. At noen kjører i gang en slik butikk fordi de synes at folk skal ha det tilbudet. Helt fantastisk.
Og jeg begynte jo i huset ved siden av. I Eidsvikbua.
Siden den gang har det blitt flere plasser rundt om på Aspøya, og jeg har trivdes veldig godt her ute.
(Fortsetter under).
Ragnhild har fargeperioder, sier hun. I lokalene der hun også tar mot besøk henger bilder i mange fargevalører, og hun liker å jobbe med store verker.
-Men hvordan er det å drive kreativt arbeid når du ligger i et butikklokale der folk kan stikke inn?
-I begynnelsen tenkte jeg at dette blir noe nytt, men jeg fant ut at det faktisk var helt greit at folk kom innom.
Det er jo et atelier, ikke et galleri, men lokalet er litt todelt, noe som gjør at jeg kan arbeide i det ene, og ha det litt mer ryddig i det andre der jeg slipper inn folk.
Og så er det slik at jeg låser opp døra når jeg har oppgaver jeg kan gå fra, og det er mange turister som stikker innom i sesongen. Jeg har pakka malerier og sendt til flere plasser i Europa etter slike besøk, sier hun.
Ragnhild var klar over at yrkesvalget hennes var et ensomt yrke der hun jobber i prosessen med å skape verker, før det ender opp i en utstilling.
-Ja, jeg var innstilt på det. Derfor er dette med å ligge i et butikklokale også noe spesielt for et atelier.
-Du bruker mye farger?
-Jeg har fargeperioder, kan en jo si. Det er egentlig ubevisst, men jeg ser på plutselig at lokalet har endret farger.
Samtidig liker jeg å jobbe stort med store bilder. Liker liksom bevegelsene med armene, forteller hun og viser bevegelsene for å nå hele lerretet.
(Fortsetter under).
Det blir fortsatt å ligge i et butikkbilde, og være med på å sette sitt preg på byen for Ragnhild Søvik. Også når hun snart flytter til krysset Skaregata – Kongens gate.
-Hvordan vil du si at din plass i bybildet er?
-Det har ført til mange positive henvendelser fra mennesker om at de ønsker å komme for å se, og når de kan komme. For de kan jo se meg.
Det å kunne fremme noe annet, personlige relasjoner som også gir en litt forpliktende følelse når jeg har et slikt lokale.
-Og den forpliktende følelsen tar du med deg til Skaregata og Kongens gate?
-Ja, det blir slik der også.
Nå gleder jeg meg, for jeg føler det har satt i gang prosesser i meg dette med å flytte.
Og jeg blir fortsatt en del av sentrum, sier hun.
Over alt i Ragnhild sitt atelier er det tegn på kreativ jobbing.
Besøkende blir i skrivende stund møtt av disse bildene i atelieret til Ragnhild Søvik.
