I Kongens gate 18, et svært sentralt hjørnelokale, har en aktør ønsket å benytte lokalet til moske og forsamlingslokale. Med det som ville krevd både omregulering og ikke mindre enn 10 dispensasjoner blant annet fra krav til ventilasjon og universell utforming, ble forslaget nedstemt. Ikke uten diskusjon, heldigvis. For vi skal vite hva vi gjør når vi gir dispensasjoner og gir tillatelser til bruksendring i ei av byens viktigste gater, og da er vi inne på prinsipper.
Bit for bit, vedtak for vedtak, kan vi nemlig risikere å sparke bein under oss selv. Om vi ønsker ei levende gågate med handelsvirksomhet, er det nettopp i saker som dette at man kan vise at man mener alvor. Uansett hvor god saken med forsamlingslokale måtte være. For det er en god ide, og vi ønsker all aktivitet i bysentrum velkommen. Bare ikke midt i ei gågate som trenger hver en eneste næringsaktør den kan få på gateplan for å opprettholde sin tiltenkte og vedtatte funksjon.
Endelig fikk vi en diskusjon, der flere av våre politikere ser ut til å ha skjønt store deler av den problematikken. For det er ikke mange verktøy man har. Man kan ikke bestemme hvilke butikker som kommer hvor. Hvem det leies ut til. Man får dermed heller ikke has på variasjonen og butikkmiksen publikum etterspør og som gaten trenger for å ha aktivitet over tid. Sånn kan man plutselig få fem suvenirbutikker i ei og samme gate. Det er tilbud og etterspørsel som styrer.
Her ønsker vi næring- og næringsrettet virksomhet, sa leder Hans Kjetil Knudsen (Ålesundslista) om vedtaket som ble gjort der 8 var for og 5 var imot.
Men når vi hører Rune Kleiven (SV), som stemte for ei bruksendring, snakke om en by som nærmest «oversvømmes» av herreklubber og massasjeinstitutter, og en øredøvende stillhet, så er det bare et trist utsagn på byens vegne. For hvorfor fremsnakker han heller ikke aktørene som faktisk er der og tilfører folk sent som tidlig. Flere av de lokale driverne som har holdt ut i generasjoner? Hva trenger de for å fortsette? Opprettholde aktivitet? Det er den dynamikken vi må kunne litt om.
La oss ta oss ei lita runde i dagens gågate i Ålesund:
Sparebank 1 Vest, Gullsmed Stamnæss, Monark Eurosko, Synsam, Racoon Coffe & More, Danker Schlyder, MIST Ink, Fjordbua, Mall of Norway, Cinque Minuti, Ragnhild Søvik, Ålesund data, Happy Elefante, Rongve (på vei), Glass og Ramme (på vei), MaruCha, Serac, Dale of Norway, Frisørsalong, DNT, Bunnpris, Hi-Fi klubben, Orient (foreløpig stengt), Restaurant HK, Taj Mahal, Hotel Noreg, Spilleriet kiosk, Family Sports Club… så kommer aktørene i andre og tredje etasje, og tilhørende sidegater.
De er her. Og de puster. De tar folk inn og ut av gaten som vi er så glade i. Svært mange er lokale drivere som har tatt ansvar i generasjoner. Holdt ut!
Går du i Kongens gate en sen kveld ser du gjerne fulle spisesteder og folk som prater sammen over bordet. Gjorde det i “gamle dager”? Nei, da var denne gaten helt stille på kveldstid. Det glemmer man. Og så lenge vi skal fortsette å være norgesmestre i cruiseturisme, så er her også grunnlag for flere “suvenirbutikker” som vi liker å kalle de, men har du vært innom? Har du sett utvalget av klær og annet de også har til oss som bor her? Av høy kvalitet?
Tenk om dette vedtaket, der man opprettholdt ønske om næringsvirksomhet, kunne vært starten på en spennende prosess der vi faktisk arbeidet sammen for å gågata. Der vi tok tak!
For man kommer ikke unna at gågata har sine utfordringer. All den tid den er vedtatt å være gågate, så forplikter det. Da må den jobbes aktivt med. Den kan ikke bli overlatt til seg selv. Det rekker heller ikke med litt maling og pynt, selv om det er topp, men vi må til bunns i prinsippet gågate.
Våre politikere må ta aktivt grep for å hjelpe de næringsaktørene og huseierne som viser at de vil være her hver dag. Dette kan være anledningen til endelig få løftet debatten om hva vi som by kan gjøre for å aktivt løfte denne gaten. Og det er ikke sikkert det skal mye til. (Fortsetter under)
Hvorfor ikke gjøre noen enkle grep?
Her er noen innspill fra oss og som vi har gjentatt så lenge vi kan huske å ha drevet vårt byutviklingsprosjekt i sentrum.
Gågata som den ligger i dag, er for lang uten funksjon. Ei god gågate har en funksjon og helst en attraksjon på midten og i hver ende. Noe som drar oss mennesker fra A til Å.
Her i Ålesund går du fra Sankten og går, går og går, før du ender rett i havet i Valderhaugfjorden. Før kom folk inn her med ferge. Da var gaten også en naturlig ferdselsåre, til og fra. Sånn er det ikke lengre.
Så hva om vi definerer den om? Rett og slett korter den ned og sier at gågata går fra Sankten til paviljongen. Og har vi først definert den er det ikke mange grepene som skal til for å også gjøre den trivelig. Markere den. Sette opp en portal i hver ende, tilføre belysning, eller pynt i gatestrekkene, få opp noen lekeapparater, gi tillatelser til gode uterom for serveringsstedene, hindre varelevering på gitte tidspunkt (som i andre byer). Mye magi kan skje, om en bare sier hopp, samtidig.
Også kunne man tatt det et lite steg lengre. For eksempel en henvendelse til Medi 3 og spurt om de “må” ha kontorer med sotede vinduer ut mot gågata? Kunne de ha vært så fremoverlent at de heller flyttet resepsjonen til samme område? Elle gjorde de lokalene tilgjengelige for en annen aktør? For byens beste? Det er nemlig “hulltenner” som det som gjør at dynamikken stopper opp. Som lukker gaten. Og kanskje hadde en av byens politikere vært den som tok telefonen? Sett på hva som er mulig?
Og sånn. Med noen skarve tusenlapper, litt samarbeid og felles innsats, hadde vi også kunnet endret dynamikken i gaten for lang tid fremover. Velkommen til gågata vår. En oase. I vind og vær som vi har. Men akk så mye bedre enn “ingenting”. Eller at hver gang man snakker om gågata så er det med et snev av nostalgi. La oss heller fortelle historien om gågata. Som den er i dag!
Det er kommunen som er premissleverandør all den tid her er bestemt at det skal være gågate. Da har man et særskilt ansvar og mye å hente på å ta ei aktiv rolle. Helt ned på gateplan. Bare spør om dugnad eller innspill. Vi er med, og mange med oss! Hilsen Bypatrioten
