Forrige torsdag var det duket for storslått fremvisning av resultatet til elevene, etter å ha deltatt i prosjektet SMART Attvin. SMART Attvin et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap og Attvin AS, der det i denne omgang var over 200 elever fra åtte skoler i regionen som fikk jobbe med én felles utfordring: Hvordan kan vi kaste mindre og bruke mer om igjen?
Innenfor hovedinngangen på Hessa var det stilt opp flotte utstillings-stasjoner med alt fra frøutkastere og gjenbruksmaskiner til fuglematproduksjon og søppelsensorer. Fantasien har fått fritt spillerom – og resultatene er både kreative, tankevekkende og sjarmerende.
– Vi har laget en frømater som kaster ut blomsterfrø for å hjelpe biene! forteller Peder, Isak og Zail. De peker stolt på konstruksjonen, laget av blant annet en gammel kjele, en hageslange og en pappeske. – Vi tok med ting hjemmefra som egentlig skulle kastes, og bygde noe nytt ut av det.
Alt begynner med en idé
I en annen krok av rommet står Sondre, Jonas og Isak med sin oppfinnelse: en fuglemater laget av et strykejern, en dorull – og, ja du vil ikke tro det: en sko!
– Det er mamma sin sko – hun mistet den andre i Trondheim, så den var uansett ubrukelig, forklarer den ene i gruppen og ler. – Matavfall går ned i strykejernet og blir tørket og renset, og så blir det til fuglemat! Gruppen har til og med laget en sensor som «ser» etter matavfall.
Noen meter unna blåser Linus stolt for å demonstrere denne gruppas løsning, en matkanon han har utviklet sammen med Julia og Fredrik.
– Vi brukte skateboardet mitt og bare…ja, vi bare kom på det. Vi hadde lyst til å lime og male, og plutselig hadde vi en idé! Og den kan hjelpe maaaange som virkelig trenger å få mat, sier han.
For de har nemlig funnet løsningen på hvordan mathjelpen skal komme helt frem til Gaza, og det ved hjelp av et skateboard, lim og maling.
– Vi må ikke kaste så mye greier!
Fjerdeklassingene ved Hessa barneskole er tydelig engasjert og meget opptatt av hvordan man kan bruke ting på nytt i stedet for å kaste dem. De forteller at det har vært gøy å jobbe på den måten de har gjort, og at de har vært gode å bli enige innad i gruppene.
Alina og Benjamin – sammen med klassekameraten Theo som dessverre var syk denne dagen – har laget en støvsuger som ikke bare rydder søppel, men også lager nytt papir av det.
– Vi må bruke mer om igjen fordi jorda blir varm. Vi har ikke uendelig med dyr og planter og sånt, sier Benjamin og Alina i kor. – Hvis vi ikke passer på, forsvinner det mye. Og vi trenger faktisk vann og alt for å overleve. Både vi og alle andre levende ting på jorda!
Lærer mer enn bare gjenbruk
– Det handler ikke bare om resirkulering og gjenbruk, men om å utvikle kreativitet, skaperglede og evnen til å stå i en idéprosess, sier Kristine Rogne fra Ungt Entreprenørskap. – Alle elevene tok med noe hjemmefra som ellers ville blitt kastet, og fikk i oppgave å lage noe nytt og nyttig.
Prosjektet følger SMART-metodikken, hvor elevene jobber sammen i team, bygger ideene sine i fellesskap og lærer hvordan man presenterer for andre.
– De må utfordre seg selv, samarbeide, bli enige – og tørre å stå foran andre og forklare tankene sine, forteller Caroline Mehl Nakken fra Attvin AS. – Vi ser at dette skaper ekte engasjement, og vi gleder oss over å fortsette samarbeidet med Ungt Entreprenørskap i årene framover.
Samarbeidsavtalen mellom de to, som i denne omgang varer i tre år, ble formelt signert etter at elevpresentasjonene var unnagjort. Og elevene var med og jublet for at flere elever får være med og oppleve denne måten å jobbe på.
Skole, samfunn og framtid
Alt prosjektet krever av skolene, er at de setter av tid. Resten skjer i møte mellom elever, lærere, næringsliv og en god dose kreativitet. For Hessa-elevene har det blitt en uke de sent vil glemme – med kick-off, besøk til miljøstasjon, idémyldring, bygging av modeller og til slutt en storslått presentasjon for medelever, lærere og foreldre.
En som har fulgt prosessen hele veien, er den pensjonerte læreren Anne Vister, som fortsatt jobber ved skolen ved behov – og som denne gangen var med gjennom hele prosjektet.
– Det her prosjektet har vært høydepunktet i karriera mi, sier hun rørt, etter mer enn 40 år som lærer.
Og selv om oppfinnelsene kanskje ikke havner i butikkhyllene med det første, er de et bevis på noe enda viktigere: At små hoder har store ideer – og at framtiden kanskje ikke er helt ute av kontroll, så lenge vi tør å tenke nytt.
