John John er hjemme en tur, og etterlater seg både låt og bok, for nå er det bare Ålesund og Zanzibar som gjelder for "rampegutten fra Brunholmen".
(Tekst og foto: Fridgeir Walderhaug)
-Hør her. Skal bare litt borti gata”.
Åstedet er Baker Walderhaug, og John John legger fra seg mobilen, og trykker på play, før han setter på dør.
Og her snakker vi rytmer på afrikansk vis, hele veien fram til slutten av låten, og John John som kommer tilbake akkurat når siste takta er spilt.
-Ka du syns?
John John Bruseth, firebarnsfar og bestefar til to har ikke bare levert bok, men også en låt som er på alt annet enn ålesundsk.
-Det er barnebarnet mitt, Tomine på ti år som synger i starten der. Og her går det på engelsk og swahili. Håpet mitt er at jentene til Fortuna vil ta den til seg. For nå lager vi video av den, og vil jo gjerne ha med Fortuna.
Formålet er å være solidarisk med jenter som ikke får spille fotball. Noe jentene på Zanzibar ikke får lov til. Og det er der vi skal slippe låten 14.november.
Det er jo litt moro at den er spilt inn på Zanzibar, pålagt vokal i Tanzania, produsert i Israel og miksa i Skien, og det uten at noen av de medvirkende har møtt hverandre. Sånn har verden blitt, smiler John John og tar plass ved kafébordet.
(Fortsetter under).
Alltid Ålesund, for som Tante Leifen sier i boka; ”Du kan alltids ta Ålesunder´n ut av Ålesund, men ikje Ålesund ut av Ålesunder´n”
John Bruseth står det i folkeregisteret, men det er John John folk kjenner ham som. Og ikke minst som mannen bak låta ”En sunn møring”, skrevet i til dels kraftig beruselse på Valderøyfjorden.
Han er 1959-modell, oppvokst på Nørve og Brunholmen, der faren drev butikk, før livet brakte ham ut i verden.
Først til Østlandet.
-Jeg dro jo ut fra byen som krabbeselger. Kjøpte opp krabbe og solgte på Østlandet. Det var slik det starta. Det ble Oslo, Bergen, San Francisco, London, Larvik og Bærum. Ja og et par uker i et nonnekloster i Polen.
Jeg har jo ikke bodd her på flere tiår, bortsett fra perioden jeg hadde i fylkestinget. Da bodde jeg her i fire år.
-Hvorfor flyttet du ut?
-Nei, ble værsyk, rett og slett. Nå er jo situasjonen en annen. Møkkaværet på Sunnmøre blir eksotisk, og noe jeg suger til meg. For på Østlandet dundra det bare lunka regn rett ned i hodet ditt.
-Men hvorfor er det slik at utflytta ålesundere ofte blir de største patriotene?
-Savnet. Vi ålesundere er jo verdensmestere på å elske byen vår. Jeg har skrevet opp mot et tusen ålesundssanga. Det kunne jeg ikke gjort om jeg bodde her i byen, forklare han.
(Fortsetter under).
”Folk og fy i Åleby 2” er lagt på bordet. Og nå skal den "bokbades" på Teaterfabrikken med selveste Harald Grytten i føringa. Og inntektene fra boka gir John John til prosjektene han har startet på Zanzibar.
Nå har den forunderlige John John lagt en ny bok på bordet. Og tirsdag blir det bokbad på Teaterfabrikken med Harald Grytten.
-Ja nå slenger jeg litt mer med leppa i ”Folk og Fy i Åleby 2” enn i den forrige boka. Så spørs om jeg ikke må gå i smuga heretter, sier John John, og avslører at vi igjen får møte Tante Leifen og en haug andre karakterer fra byen.
-Byen var jo full av originaler, og det er jo en erindringsroman slik jeg så det og ser det. En humorbok der vi møter han ”Piss me i lomma”, han ”Kjippen” og mange andre.
20 personer har fått lese boka først, som en test. Så nå kommer den altså ut.
John John åpner med drama i boka. Om skorpionen som stakk ham i tåa slik at han så både engler og andre syner, før motgift fikk tatt knekken på den dødelige gifta. Men for John John er også dramatikk humor, for i rundt 20 år har han nå arbeidet med utviklingsprosjekt på Zanzibar og satt spor etter seg hos mennesker som på grunn av denne innsatsen nå får drive hønsegårder og klarer seg selv.
-Nå er vi i gang med en ny hønsegård med plass til 10.000 høns. Sønnen min har jo flytta ned og er med å videreføre arbeidet. For vi har mange plana. Og så går jo inntektene av boka til prosjektene på Zanzibar.
For meg er det bare Ålesund og Zanzibar som teller nå vet du, smiler John John.
For som som Tante Leifen sier på noen av de første linjene i boka; ”Du kan alltids ta Ålesunder´n ut av Ålesund, men ikje Ålesund ut av Ålesunder´n”
