Gårdeiere ber om bedre betingelser



Vi trenger engasjerte gårdeiere som vil og kan være med på utviklingen av Ålesund. Det er ikke tvil om at de er en viktig gruppe å ha med seg på laget skal Ålesund by lykkes med å fremstå som en attraktiv plass for å både bo og drive næring. Ikke bare i dag, men også for fremtiden. Da må der også være rammer og betingelser som gjør det attraktivt å sitte på eiendom, eller ønske å skape nytt i Ålesund sentrum. 

40 personer møtte i går kveld frem for å være med på møtet i det nystartede Ålesund Gårdeiernettverk.

Gårdeiere i sentrum har et særskilt ansvar. Ikke bare skal de sørge for attraktive 1. etasjer, de står også ansvarlige for vedlikehold av bygg som både er vernet og fredet. Nå ber de om bedre betingelser.

(Tekst/foto: Trine Klemetsen)

I går kveld ble det avholdt nytt møte i Ålesund Gårdeiernettverk der over 40 engasjerte gårdeiere møtte frem for å diskutere by- og sentrumsutvikling.

Målet med nettverket, som driftes av Bypatrioten, er nettopp å fremme dialog, samarbeid og sørge for at prosesser blir enklere, bedre og går raskere.

Ett av punktene på kveldens program var orientering fra Ålesund kommune v/ Ole Søvik om nettopp søknadspliktige tiltak, prosesser og saksgang.

Det å eie og drifte bygårder eller annen eiendom midt i et bysentrum stiller mange krav i seg selv. Er huset i tillegg vernet eller fredet, må man også innom et omfattende regelverk med påfølgende høye kostnader som huseiere andre steder i kommunen aldri trenger å forholde seg til.

-Her er et gap mellom det vi som kommune ønsker å få til når vi snakker om attraktivitet, og det vi som kommune kan tilby eller hjelpe til med i dag, sier Ole Søvik i etterkant av presentasjonen og forklarer.

Kommunalsjef tekniske tjenester Ole A. Søvik sier Ålesund kommune kan ha mye å hente på å tenke nytt.

-Her er en stor merkostnad for de gårdeierne som ønsker å gjøre ting skikkelig. For de som velger vekk enkle løsninger og går for løsninger som faktisk bidrar til å sette gården i stand på en måte som bygger identitet og kvalitet, det som vi alle ønsker oss til slutt. I dag ligger den kostnaden på huseieren alene, sier Søvik, som mener Ålesund kommune kan ha mye å hente på å tenke nytt her.

-Ved å yte større fleksibilitet og smidighet vil vi kunne bidra på en måte som stimulerer gårdeiere. Summen vil gi merverdi i form av utvikling, sier han.

Gunnar Haagensen sier der er ingen som ønsker å gjøre feil når man pusser opp eller skifter ut noe, men at regelverket for hva som er søknadspliktig blir for uklart.

Lisa Alvestad og Robin Røkke fra Bra Bustad AS eier det de betegner som eneste eneboligen i indre havn i Moloveien. De synes det er svært nyttig at man nå har fått i gang dialog. Ikke minst synes de at det er på tide at det kommer frem at det å eie i sentrum påfører kostnader som andre rundt om i kommunen ikke trenger å forholde seg til.

I diskusjonen som fulgte presentasjonen, kom der mange innspill til hvordan man kan gå i gang nettopp for å få flere gårdeiere til å ønske å ta ansvar: 

1) Der bør i større grad sikres at Ålesund, både enkeltstående gårdeiere og kommunen, søker på de offentlige midlene og tilskuddene som faktisk finnes hos fylke og stat.

2) All gateleie i sentrum bør fjernes. Hvorfor skal det være gateleie i sentrum og ikke andre steder i kommunen?

3) Fjerne eiendomsskatt for verneverdige bygårder og bygg. Ålesund kommune kan velge å bruke denne muligheten for alle gårder/hus som kommer inn under planen for vern/fredning.

4) Få ut bedre informasjon om hva som faktisk er søknadspliktig og ikke. Her kan man ha mye å hente på tidlig og god dialog. For gårdeiere kan der være en stor besparelse i å slippe søknadsprosesser der det strengt tatt ikke er nødvendig.

Det er tross alt dette vi lever av og som vi ønsker å videreutvikle. Flotte fasader, spir og ornament. Det er identiteten vår. Men kostnaden ligger i dag ene og alene på de gårdeierene som tør å ta på seg ansvaret. Nå ønsker man bedre betingelser for å stimulere til at flere ønsker å ta vare på det som er vår felles arv og bidra til utvikling i det som også skal være en by for fremtiden.

Otto Grotle kom med flere gode eksempler på hvor vanskelig det kan være å være gårdeier i sentrum. -Skal man f.eks pusse opp fasaden, eller gjøre enkelt malearbeid som krever stillas, ender men opp med å måtte betale leie til kommunen for det som er din egen gategrunn. Setter man opp stillas andre steder i kommunen er der ingen som bryr seg. Sånn kan vi ikke fortsette, sier han om det som i verste fall fører til at gårdeiere i stedet for å gjøre ting skikkelig, heller forter seg på grunn av kostnader.

Hva gjør man videre? 

Skal man lykkes med å skape en god dynamikk og klima for å kunne ta vare på verdiene i ei historisk bykjerne samtidig som man utvikler det nye krever det at saker som dette blir tatt på alvor og løftet opp på et nivå som gjør at vi, samlet som by, viser alvor.

Nå er initiativet fra fortauskanten på plass.

Så må vi bare sørge for at engasjementet holder seg oppe, at enda flere huseiere melder seg på, og at byens politikere viser at de vil lytte og prioritere.

Først da går vi i takt og kan utnytte de kreftene og mulighetene som faktisk finnes i viljen til samarbeid!


Trine Klemetsen
Bypatrioten


Er du nysgjerrig på nettverket og ønsker å vite mer eller bli medlem? Ta kontakt med oss på e-post: nakken@bypatrioten.com eller mobil: 92029648