Ingvild vokste opp på Tørla, gikk på barne- og ungdomsskole på Blindheim og videregående i Spjelkavik, før et aktivt år med mye friluftsliv på folkehøyskole på Ringebu. I en alder av 19 år kjente hun sterkt på utferdstrangen.
Dermed gikk turen over fjellene og til hovedstaden.
– Jeg ville studere noe som kombinerte markedsføring, økonomi og ledelse, for det ville gi meg en allsidig start siden jeg ikke var helt sikker på hva jeg ville jobbe med. På Norges Markedshøyskole (BI) fant jeg ei linje innenfor eksportmarkedsføring hvor jeg kunne være halvparten av studietiden i Oslo og halvparten i utlandet, for jeg var veldig klar for å reise ut mer. Men underveis ble jeg veldig engasjert i studiemiljøet og byttet til sivilmarkedsførerstudiet, så jeg ble mest i Oslo, bortsett fra et semester i California, sier Tørlen.
Livet ble snudd på hodet
Etter at hun kom til Tigerstaden så hun seg ikke tilbake.
– Jeg trives så godt i Oslo at jeg ble på Østlandet i over 20 år. Det var så mange tilbud både i fritiden og når det gjaldt karriere, og alt var så enkelt. De gangene jeg fikk besøk fra Ålesund, så viste jeg frem mitt Oslo og ikke de turiststrøkene man vanligvis drar til. Det ble Grünerløkka, Rodeløkka, Marka og det man finner rundt de områdene. Spesielt på løkka er det et mye tettere og sosialt miljø, så det er som å bo i en landsby i byen, sier Tørlen.
– Jeg begynte som nordisk trainee i IBM etter studiene, og da fikk jeg reise mye rundt og ble satset på. Det ble salg først, fordi jeg tenkte at når man har utdannet seg innenfor markedsføring, så er det lurt å bli god på salg. Der ble du trent til å bli den beste selger du kan bli. Etterhvert hadde jeg lyst å jobbe mer kreativt, så da gikk jeg etter roller innen markedsføring og jobbet videre innenfor teknologi. Nå har jeg funnet min nisje og trives best med å jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi, markedsføring og analyse, legger hun til.
Hun har blant annet jobbet i Dagens Næringsliv, Posten og Telia mens hun bodde i Oslo.
Men så ble livet hennes snudd på hodet. For et og et halvt år siden kom en liten solstråle inn i livet hennes. Datteren Sunniva. Det endret på alt.
– Uten henne hadde jeg fortsatt bodd i Oslo, eller kanskje utlandet.
Friluftsbarnehage
Nå fikk livet helt andre prioriteringer. Og Ålesund ble plutselig høyaktuell som nytt bosted. Siden hun selv elsker å være ute i det fri, var det akkurat friluftsliv som ble avgjørende.
Men det var ikke snakk om hennes eget behov som ble den avgjørende faktoren.
– Jeg fikk plutselig muligheten til en barnehageplass med friluftsliv på Fagerlia og det fristet veldig å la Sunniva gå der. Det er ikke det samme med en barnehage i bakgården til en bygård i Oslo.
– Sunniva er født 1. desember og da får man ikke barnehageplass i Oslo før ett år etter de som var født før 1. desember. Men i Ålesund tok de imot henne med åpne armer.
Selvsagt hadde det en del å bety at flyttingen hjem igjen ville gi Ingvild selv større muligheter til å nyte naturen på Sunnmøre.
– Det begynte med friluftsbarnehagen som var det viktigste for meg å få på plass. Så hadde jeg naturligvis lyst å få mer friluftsliv inn i hverdagen vår ellers også og det blir jo lettere når man har naturen i umiddelbar nærhet. Tilgang til små og store fjell trakk mer enn marka hvor du aldri kommer til toppen og får utsikt over skoggrensa. Det er også mye mer kø i sentrumsnære markaområder enn det du får her, både på sommer og vinter. Da veide det opp ganske så mye. Jeg har hytte på Bjorli, og den er det krevende å nå fra Oslo. Den får jeg brukt mye mer om jeg bor her.
– Deretter fant jeg et hus som jeg likte svært godt. Jeg tok valget basert på en litt annen rekkefølge enn mange andre, for mange flytter på grunn av jobb. Jeg hadde en avtale om å fortsette på hjemmekontor i Telia minst et halvt år for å teste ut å bo her, siden jeg flyttet i løpet av permisjonen.
Det ble ikke noe av hjemmekontoret. For alt falt bare naturlig på plass.
– Ting bare løste seg med barnehage, nydelig hus i rett område og så ringte de og tilbydde meg en nyopprettet stilling hos Aalesund Protective Wear. De hadde nemlig fått et tips om at jeg var på flyttefot. Det har ikke vært så store valg, for det bare løste seg av seg selv. Det har vært fint på det viset. Jeg har tenkt at dersom det er lett å gjøre, så er det kanskje rett å gjøre det, sier Tørlen.
Gjenoppdager byen
Hun kom tilbake til byen for nesten ett år siden. Og hun liker det hun ser og føler etter 20 år borte.
– Nå driver jeg og gjenoppdager Ålesund, for byen har forandret seg veldig mye på disse årene. Da var jo det knapt en søndagsåpen kafé og ingen festivaler i motsetning til slik som det er nå. Og så har jeg bosatt meg i Larsgården, hvor det er veldig kjekt at folk i gata kommer og hilser. Jeg gjenoppdager det sosiale livet og bygger opp igjen nettverket. Så det er spennende tider.
Årene i Oslo har gjort at Ingvild setter pris på byrommene.
– Jeg ønsket å bo på Nørvøya, fordi jeg liker at det er nært alt og enkelt å bruke bysentrum. Hver gang jeg får besøk fra Østlandet, så er det veldig kjekt å vise frem en så fin by og alt det som skjer. Her er det mer enn nok å by på til å ikke kunne vise fram alt på ett besøk.
Arbeidsgiveren Aalesund Protective Wear har kontorsted i Nørvevika og bygget står fire meter fra sjøkanten.
– Sjøen er kjempeviktig for meg. I Oslo var det mer krevende å komme seg til og bruke sjøen uten å stå i kø. Nå har jeg kontor ved sjøen, og ved å åpne vinduet mitt kan jeg høre bølgene mens jeg jobber. Det er helt unikt i forhold til jobbene jeg hadde i Postgirobygget eller på Økern Portal, som var store kontorbygg i Oslo. De hadde takterrasser og flott utsikt, men det kan ikke måle seg med nærheten til sjøen. Jeg vokste jo opp ved sjøen og med båtlivet, sier Tørlen.
– I Oslo padlet jeg etterhvert mye ut fra Sørenga og til øyene i Oslofjorden, så jeg håper at jeg får tid til padling her også, og etter hvert håper jeg å dele det sammen med datteren min. Hun er fortsatt liten, så vi og kajakken må nok vente noen år. Det er likevel så gøy at nå når hun ser sjøen, så blir hun ivrig og sier “bade!”.
Dårlig tilrettelagt for sykkel
Men alt kan ikke være perfekt etter 20 år i Oslo selv om det kan høres slik ut.
– Det er litt krevende å flytte etter så mange år. Utenom det å bli vant til alt været, så er det jo litt slik i Ålesund at mange hilser helst på de som de kjenner, utenom på fjellet, selvfølgelig. Så er jeg litt spent på hvordan det blir å bygge opp et nettverk igjen, fordi mange av som jeg kjente før og som fortsatt bor her er i litt andre livsfaser enn meg. Vi har begynt å bygge opp et barnemiljø i gata som jeg bor i og det er veldig kjekt. Så jeg ser frem til å utvide enda mer både det private nettverket og å utvikle det faglige nettverket utover jobben.
– Jeg bodde på løkka hvor jeg var vant til å sykle og gå til det meste, og det flotte hensynet bilistene tar til gående, barnevogner og syklister. Her er det lite tilrettelagt og jeg må egentlig bruke bilen hele tiden, for det blir for upraktisk uten. Jeg har elsykkel og vogn, og når jeg bruker det, så merker man fort at i Ålesund så tenker man på bilistene først. I Oslo er det så mange som sykler at de som kjører bil nå er mye mer oppmerksomme på syklistene.
– Stolt over ålesunderne
Som mamma savner hun også flere grønne steder.
– Det hadde vært genialt om noen hadde begynt å selge kaffe i Byparken i helgene, for vi er mange som trenger akkurat det, sier hun med et stort smil.
– Det mangler også flere steder hvor man kan dra og leke med barna sammen med andre, utenom Trollparken, Byparken og Atlanterhavsparken. Det trengs flere grønne møteplasser for å bli kjent med folk i samme situasjon.
Det er alltid fint at en by kan forbedre seg. Men hva må en bra by ha?
– Det handler om folkene. Og at folk hilser på hverandre og hjelper hverandre. Og har lyst å bli kjent med hverandre. Men da må det finnes møteplasser hvor det kan skje. Det er unikt at vi har sjø, fjell, og mange urbane tilbud på et så lite område. Jeg har barnehage på fjellet, jobber ved sjøen og bor midt imellom. Og så tar det bare en liten sang i bilen mellom hver av plassene. Det er en super fordel at det tar kort tid å komme seg til et sted. Alt er ganske så nært, sier Tørlen.
– Det er utrolig gøy å se hvordan byen har utviklet seg. Og så er jeg stolt over ålesunderne, for jeg syns de bruker mulighetene sine når det er noe som skjer. I Oslo har du så mye å gå på, at du ikke gjør det i samme grad. Men her støtter folk opp om det er forestillinger eller konserter. Det er også så fint å se at generasjonen over meg drar til byen og tar seg et glass vin på en lørdag, slik man gjør på ferie, men som man aldri har gjort i Ålesund før, så livsstilen i flere generasjoner har forandret seg.
