Navn: Morelia Gamiz
Alder: 24
Sivilstaus: I forhold
Yrke: Kafé-medarbeider
Utdanning: Bachelor i engelskstudier
Mange av drømmene vi har i våre unge år blir ikke noe av. Men for Morelia Gámiz ble den ene virkelighet. Og den førte henne til Ålesund.
Men vi må først tilbake i tid. Til byen Durango i Mexico.
– Allerede da jeg var ei lita jente sa jeg at jeg skulle bli sammen med en blond mann som er høyere enn meg, sier Gámiz.
Den gangen tenkte hun lite på at at blonde menn ikke akkurat vokser på trær i Mexico.
Flyttet til Europa
Årene gikk og som tenåring tok familien turen over Atlanterhavet.
– I 2010, da jeg var 12, flyttet vi til en liten by på sørkysten av Spania som heter Valverde Del Camino. Det var veldig vanskelig fordi jeg forlot store deler av familien min og alle vennene mine. Og jeg sa til mamma at jeg ville tilbake til Mexico, for det var så vondt å være så langt borte fra vennene. Jeg tenkte at det ble med ett år, men etter hvert så fikk jeg mange venner i Spania og behovet for å flytte tilbake forsvant.
(Saken fortsetter under)
– Jeg drar gjerne tilbake til Mexico, men kun på ferie. For nå er min nærmeste familie og venner i Spania, så jeg regner det for mitt hjemland nå. Men det er vanskelig når folk spør hvor jeg er fra, for noen ganger sier jeg Mexico og noen ganger Spania. Det siste er lettere av og til, for da slipper jeg å forklare. Men jeg føler meg ikke spansk, så det mange forskjellige følelser i dette, legger hun til.
Etter hun var ferdig med videregående startet hun å studere engelsk og arabisk ved universitetet i Cadiz.
– Da ble det veldig viktig for meg å reise til et annet land for kunne praktisere engelsk. Jeg hadde flere valg og de britiske øyene sto høyt på lista, men så kom Brexit og den muligheten forsvant. Dessuten hadde jeg og min venninne bestemt oss for å dra ilag. Det sto mellom Norge og Sverige, for vi visste at de snakker engelsk godt i Skandinavia. Så vi bestemte oss for Trondheim, hvor de var tre ledige plasser. Hun fikk en, men ikke jeg. Så da så det ut som Norge ville ryke. Men heldigvis trakk den ene studenten seg, og der kom min mulighet.
Fant kjærligheten
Veien kunne hadde blitt annerledes for Gámiz.
– Hadde jeg ikke fått den plassen, hadde jeg trolig dratt til Sverige. Men jeg tror skjebnen ville at jeg skulle havne i Norge. Alt falt plutselig på plass.
For rundt neste hjørne ventet en drøm. En drøm som skulle gå i oppfyllelse.
– De norske mennene var jo så flotte, for de så jo ut som modeller alle sammen. Og så møtte jeg Sindre på aktivitetssenteret. Vi begynte å snakke sammen og gikk på kafé. Og det føltes bare så riktig så da ble det oss.
Kultursjokk første gang de møttes
– Jeg gav han to kyss. Han ble sjokkert og lurte på hva i all verden jeg gjorde. Men det er jo slik den latinske kulturen er. I Norge skal vi helst ikke ta på hverandre.
Det var i mars 2020. Og hun bestemte seg for å bli i Norge da Covid-pandemien brøt ut selv om alle hennes nærmeste venner dro hjem til Spania. – Det er jeg veldig glad for, for det var friere her i Norge og så kunne jeg følge studiene via nett. Og etter hvert falt jeg helt for Norge.
Nok en drøm og lidenskap.
– Jeg hadde en professor, og hun var fantastisk å undervise. Det var utrolig inspirerende, for jeg vil bli som henne. Så planen er å starte på en master nettopp for å kunne undervise.
– Hun sa til meg at du må kunne snakke norsk om du vil ta den masteren. Derfor ble jeg også au pair i syv måneder i Vinterbro i Oslo, før jeg dro tilbake til Spania for å fullføre bacheloren min.
Kjæresten Sindre er fra Geiranger. Derfor ble det etter hvert naturlig å se mot Sunnmøre og i september flyttet de til Ålesund.
– Han spurte hva jeg ville gjøre. Jeg sa jeg ville tilbake til Norge og Ålesund ble neste stoppested. Jeg var likevel ikke så sikker på om det var et riktig valg. For selv om jeg hadde vært her litt, så hadde jeg ikke fått den helt gode følelsen om byen.
– Så ble det også en utfordring å finne en jobb ettersom jeg ikke snakker så bra norsk. Jeg leverte 30 søknader og fikk bare to intervju. Men så dukket muligheten opp hos Geiranger Bakeri og jeg er veldig glad for at de ga meg sjansen. For de minne kollegaer har vært fantastiske til å tvinge meg til å snakke norsk, også med kundene.
– Og jeg har fått en god venn i en av våre faste kunder. Han er 82 år gammel og vi snakker med hverandre, på norsk, hver eneste dag. Han forteller meg historier om byen og det er fantastisk at han er så hyggelig, sier hun.
– Jeg skulle ønske at byen hadde et kontaktpunkt for alle som som er ny og som er tilflyttere. Ellers er her veldig mye bra, sier Morelia Gamiz som flyttet til Ålesund sammen med kjæresten nå i september.
Trives godt
Så hva må en bra by ha for Gámiz.
– For meg må en god by kunne gi meg et rikt sosialt liv. Og det er noe jeg savner. For det er ikke lett å få på plass som ny i en by. Det er sant som det blir sagt at nordmenn er reserverte, men når du først blir kjent med dem, så er de en venn for livet. Og jeg må være i en kystby, for jeg elsker å tilbringe tid ved havet.
– Ålesund er en vakker by som har veldig mye å by på. Den har bra shoppingmuligheter, gode kafeer og flotte naturopplevelser både nær byen og ellers i regionen. Og jeg er der nå at dess mer tid som går dess bedre liker jeg byen. Jeg savner ingenting, bortsett fra et kontaktpunkt for folk som flytter til byen.
Det er ikke tvil om at kjærligheten til Ålesund vokser sterkere og sterkere for Morelia.
– Jeg har tidligere sagt at jeg kan flytte til et fremmed land på grunn av kjærlighet. Og nå har jeg gjort det. Jeg bor her fordi jeg har forelsket meg i en blond nordmann. Det er fint å kunne si at jeg trives godt i Ålesund etter kun tre måneder.
– Naturen er helt fantastisk og jeg elsker å være utendørs. Så kanskje er jeg i ferd med å bli litt norsk, sier hun med et smil.
