Phu Thanh Nguyen (t.v) og Phuong Hoang Lie sto for maten da det ble feiret vietnamesisk nyttår på Fellesverket Dragen mandag. Her sammen med frivilligkoordinator Esther Kalvø-
Tết kalles altså den vietnamesiske nyttårsfeiringen. Skal de ønske hverandre godt nytt år så rekker det bare å si Tết, eller Tết Nguyên đán.
-Det er oksens år i år, og vi startet feiringen på nyttårsdagen som i år var 12.februar, forteller Phu Thanh Nguyen, som har bodd i Norge i tre år.
-At det er oksens år betyr at det må krefter til, for det skal jobbes hardt, sier, Phuong Hoang Lie, også hun har bodd i Norge i tre år.
2021 er altså oksens år. I 2022 er det tigerens år, og her er det snakk om en syklus på tolv år med tolv dyr. Alle med sine egenskaper.
2020 derimot, vil nok mange karakterisere som et realt møkkaår. Når vi da kan avsløre at det var rottens år, ja så kan jo det kanskje forklare litt.
Nå skal det imidlertid jobbes, og for Phuong og Phu har det vært tilfelle etter flere timer på kjøkkenet til Fellesverket i Storgata.
De to sørget nemlig for maten til gjestene, som grunnet smittevern måtte komme i puljer fordelt på tre timer, ettersom det kun er lov å ha ti mennesker inne til en hver tid.
Nyttårsfeiring er for vietnamesere som jul er for oss. En viktig høytid der en samles til god tradisjonell mat.
-Maten er symbolsk med alt sitt innhold. Det er som å forene familien under vietnamesisk nyttår. Da kommer alle sammen for å spise, sier Phu.
(Fortsetter under).
Che Troi Nuoc er navnet på denne deilige søte desserten med kokkosmelk på toppen. Ingefær er en av ingrediensene, noe som varmer og gjør den perfekt til en vinterdessert.
Han og Phuong laget nydelige vårruller med velsmakende innhold. I tillegg serverte de desserten Che Troi Nuoc, en søt og god suppe med ingredienser vi ikke skal forsøke oss på å gjenfortelle, men nydelig var det, og en viktig dessert for vietnamesere under nyttårsfeiringen.
-Det er ingefær i den, noe som varmer. På toppen er det kokkosmelk, så det er en typisk vinterdessert, sier Phuong.
-Er det andre ting dere bare må ha på bordet om feiringen skal bli vellykket?
-Ja Bánh chưng, er en av dem. Det er ris, kjøtt av alle slag og grønnsaker. Dette pakkes inn i bananblader og kokes i tolv timer, sier hun.
Tradisjoner er viktige for vietnamesere når de feirer nyttår. En tur i tempelet med familien er for mange svært viktig.
-Vietnamesisk og norsk nyttårsfeiring er nok forskjellig, men en ting har vi felles, og det er fyrverkeri. I Vietnam er det forbudt å stå for det selv. En må se et fellesfyrverkeri om en ønsker det, sier Phuong.
Feiringen har litt mer til felles med norsk jul. For menge er fargen rød viktig i jula. Det samme er det i Vietnam, der rødt betyr lykke.
(Fortsetter under).
Fellesverket Dragen hadde fått opp vietnamesisk nyttårspynt for anledningen.
-Vi har mange tradisjoner knyttet til nyttår, forteller hun.
Vi gir hverandre pengegaver som legges i røde konvolutter. Mange kjøper også gullsmykker denne dagen, for å bringe det inn i det nye året.
På nyttårsdagen skal en imidlertid ikke koste huset. Da koster en nemlig ut lykken. For det en gjør bringes inn i det nye året.
-Med andre ord så er det en dum dag å få beinbrudd på?
-Ja, det er ikke bra. Denne dagen skal en være lykkelig, smile og le mye for å bringe det med seg inn i det nye året. Og så skal en gjøre gode ting. Det du gir får du tilbake, sier hun.
Esther Kalvø er frivilligkoordinator for Røde Kors ved Fellesverket. Hun er strålende fornøyd med nyttårsfeiringen.
-Å spise god mat og feire er alltid samlende, det har Phu og Phuong klart godt.
Mat på Fellesverket har vi to dager i uken, og da fra forskjellige land. Kongolesisk, syrisk, indisk, thai, norsk og nå vietnamesisk, for å nevne noe. Mat skaper alltid god stemning og fine samtaler, forteller Esther.
-Det er jo et tilbud for ungdom mellom 13. og 25 år der vi tilbyr leksehjelp og aktiviteter.
Nå har vi hatt stengt en stund grunnet pandemien, men åpner nå forsiktig. Og da mellom klokken 14.00 og 19.00. forteller hun.
