Dette har truffet oss hardt
Bystyrets beslutning om å avvikle boligtiltaket har truffet oss hardt. Det føles som om grunnen under oss er i ferd med å forsvinne. Vi kjenner på en dyp tomhet, en sorg som er vanskelig å sette ord på, og en uro som følger oss gjennom hele dagen, skriver de ansatte for Blå Kors boligtiltak Ålesund.
Mest av alt er vi redde for framtiden til menneskene som bor her – de som har gjort dette stedet til et hjem, og som nå kan stå uten den tryggheten de så sårt trenger.
Vi som jobber her, er mer enn bare en personalgruppe. Vi er en liten familie, bundet sammen av år med samarbeid, omsorg, tillit og felles ansvar. Vi ønsker bare én ting: å fortsette å være der for beboerne våre og for hverandre. Å miste dette kjennes nesten uvirkelig.
Hovedutvalget ber om at kommunalsjef helse gir status på reetablering av beboere, med eventuelle økonomiske og budsjettmessige konsekvenser, innen 1 april 2026.
Likevel hører vi politikere – også de som stemte for nedleggelsen – si at de ikke tror dette lar seg gjøre. Hva betyr det egentlig? En utsettelse? Nye måneder i uvisshet?
Hvor lenge skal vi holde pusten?
Det som skremmer oss mest, er hva denne usikkerheten kan gjøre med oss som står i dette hver dag. Dyktige kolleger kan bli tvunget til å søke seg bort, ikke fordi de vil, men fordi de må sikre sin egen framtid. Og om det skjer, mister beboerne våre den tryggheten og kompetansen som har vært fundamentet i livet deres så lenge.
Da risikerer vi at det som en gang var en sterk, stabil og varm personalgruppe sakte går i oppløsning.
Vi står midt i en tid som føles både urettferdig og uutholdelig. Samtidig skal vi gå på jobb, smile, støtte beboerne våre og holde hjulene i gang – mens vi vet at alt kan forsvinne.
Dette er en kamp mellom hjerte og realitet, mellom plikt og smerte. Og vi vet ikke hvor det ender.
Ansatte ved Blå Kors boligtiltak Ålesund
