Heldigvis har likestillingen kommet langt her i landet, men det endrer også hvordan vi må tenke når vi planlegger våre byer.
-Det er ikke lengre sånn at mannen i familien kommer hjem med nøkkelen til en ny «konebil». Damene bestemmer selv. Ikke bare hvilken bil de skal ha, men om de vil ha bil. Hadde man kommet hjem med «konebilen» i dag, hadde man fått beskjed om å signere seperasjonspapirene, sier han og salen responderer med latter før alvoret synker inn.
For kvinner er mer urbane enn menn og de vet hva de vil ha.
– De er opptatt av et variert fritidstilbud for sine barn, og de er mer sosiale enn menn. De vet selv hvor de ønsker å bo og de jobber fortsatt i stor grad med helse og utdanningssektoren. Hvor ligger så de institusjonene, spør han.
-Ser man på høyere utdanning så dominerer også kvinnene. Skal byer lykkes med å tiltrekke seg kvinner i alderen 25-35 år som man trenger, nytter det ikke lengre å si kom hjem om man ikke har det de er på jakt etter. De vil ikke bo der, fordi de ikke trenger å bo der, sier han og sikter til at de like så gjerne slår seg ned i andre byregioner som har det de er på jakt etter.
(Fortsetter under)
Kiperviktorget i Ålesund. Hva skal det brukes til? Hvem skal være her?
Å her kommer et poeng Bypatrioten har løftet frem gjentatte ganger. Planleggingen virker å ha vært dominert av menn. Enten det gjelder tomme bytorg med flott beleggingsstein, eller regionale prosjekter med stadig nye veier, broer og tuneller. Dyre prosjekter.
Hva skjer da når en ny generasjon kommer. En generasjon som ikke ser ut til å ville ha verken bil eller sertifikat…
-De vil ikke ha lappen. De vil bo på små steder, og da må en by gjøre seg attraktiv for de som ikke kommer til å kjøre bil, sier Dokk Holm fra scenen.
Han trekker også frem behovet for at byurvikling styres politisk på tvers av partipolitikk. Noe konferansier Peter Butenschøn også trekker frem i sin kommentar.
– Man må ha politikere og en administrasjon som skjønner forskjellen på byutvikling og eiendomsutvikling, og som for Bypatrioten fremstår som et hovedpoeng.
For hvordan skal man utvikle en hel by om man ikke har noen klar formening om hva man vil, hvor man skal, og hvordan man skal komme dit? Dersom man overlater det til det private næringslivet og eiendomsutviklere alene, så vil utviklingen gå fort, og i enkelte tilfeller feil vei. Om noen først tegner streken og legger rammene, vil det private næringslivet kunne koble seg på og være til uvurderlig hjelp.
Bypatrioten utfordrer Ålesund kommune til å være pådriver for den strategien vi alle kan samles om. Som vi alle kan jobbe sammen om. Men da må man først sette seg ned og definere de gode sakene og satsningene. Sammen.
