Den er hvit, rød og svart, samt grønt dekk, og ligger akkurat der båten så dagens lys i 1952.
For ute på Ljaaen i Steinvågen har Brannsprøyta base, like ved hallen der den ble bygd, og akkurat der den ble sjøsatt for 72 år siden. Båten ble skapt for et formål; å bistå byens brannvesen med å slukke branner.
Skuta, som ble vernet i 1998 etter over 40 år som MS «Brannsprøyta», er 20,5 meter lang og veier 56 bruttotonn. Den har to vannkanoner som spruter ut vann i 90 meters høyde og hele 6.000 liter vann i minuttet.
Sosial møteplass
Loggen er ført for skutas virke. For den var i aksjon ved 46 anlegg på land, 16 branner utenfor Ålesund kommune, 17 båtbranner og fire branner på passbåter. Den aller første brannen båten bisto ved kom allerede tretten dager etter sjøsettingen fra Ljaaen, da det begynte å brenne i et røykeri på Åsestranda.
Nå er den altså et vernet kulturminne som holdes i stand av de frivillige i stiftelsen.
På land, like ved byens vannsprutende stolthet har Brannsprøyas venner fått plassert to brakker. En til utstyr og en til møterom og sosial møteplass. Det siste har de også om bord i båten.
– Vi møtes hver tirsdag fra klokken 11.00 til 14.00, men vi er ikke mange. I dag er vi tre, sier Aslak Solbjørg, som med sine 52 år er yngstemann i gjengen. Yngre enn både Brannsprøyta og de andre medlemmene.
– Vi er jo stort sett oppe i 80 åra alle mann, sier Arnold Lervåg.
Vi møter de to, sammen med Asbjørn Nakken. Det er de tre som møter denne tirsdagen, og som regel er det de som møter opp disse tirsdagene.
Nå vil de ha flere med på laget, blant annet til å kjøre skuta. Kun Aslak og en til har sertifikat til å føre båten, som har sertifikat til å ha med 25 passasjerer, for båten brukes både til å formidle båtkultur og ved festlige anledninger. Byens befolkning, og turister, opplever kanskje i hovedsak de gangene Brannsprøyta skysser store cruiseskip ut fra kai for å ønske gjestene god tur med de to mektige vannstrålene. Og under Gatefestivalen får alle muligheten til å se Brannsprøyta på nært hold.
Flytende byhistorie
– Vi har to vannkanoner som sørger for det, med innsug under båter, forteller Asbjørn. Han og de andre kjenner skuta ut og inn.
– Den har også fullt fungerende innsug til å sette på brannslanger. Vi holder systemet i orden, men vi bruker ikke dem. Da båten var i aktiv tjeneste ble de brukt, for Brannsprøyta var blant annet avgjørende med å slukke brannen i Devold sitt varemagasin i Storgata i 1967, der Møllerbygget kom senere. Og da ble alt dette brukt til slanger opp fra Kipervikpiren, der båten lå, og opp til brannstedet, sier han. For den enorme brannen, den største etter bybrannen og i fredstid var et faktum, og siden alle brannhydranter var i bruk på land sank vanntrykket betraktelig. Da var Brannskøyta god å ha.
I 1997 ble Brannsprøyta pensjonert for alvor. Fem år etter det aller siste operative oppdrag, da det 12. desember i 1992 kom en ny stor brann.
– Den siste jobben var i Skarbøvika da det begynte å brenne hos West Fish. Noe som også utvikla seg til en stor brann der Brannsprøyta ble viktig, forteller Aslak.
Ålesund bystyre fattet i 1998 et vedtak om at stiftelsen kunne ta over den flotte skuta. Og Brannskøyta har, med sine vannstråler ønsket velkommen både Kongeskipet Norge, stolte seilskuter og hilst cruisepassasjerer både velkommen og farvel.
Godt vennskap
– Dere trenger folk. Hvem er dere ute etter?
– Vi trenger folk til å være med på å holde båten ved like og operativ, rett og slett.
– Snakker vi fagfolk her?
– Neida, det trengs bare om en skal seile båten. Ellers blir det gitt opplæring, for vi lærer underveis med alt vi gjør. Lærevilje er det viktigste. Samtidig er det jo ingen bakdel om en er handy, og har noen kunnskaper. Men det er ikke et krav.
Aslak, Arnold og Asbjørn legger vekt på det sosiale.
– Betalingen ligger jo i vafler, kaffe og et godt vennskap. Og selv om vi nå møtes på et spesielt tidspunkt i uka så er vi ikke låst på det. Der er vi fleksible for å få med folk, sier Aslak.
Det koster penger
Stiftelsen får litt støtte her og der når de sender søknad på lik linje med andre gode formål. Men det koster å holde den flotte skuta aktiv og i form.
-Hvert tredje år må vi ha henne opp på slipp. Bare det koster oss 140.000 kroner, og neste år må hun igjen inn til kontroll på slippen.
Heldigvis har vi fått maling fra Protector Norway, støtte fra Holmstiftelsen, Ålesundregionens Havnevesen og andre, men vi er i et stadig behov for økonomiske gaver, sier han.
De tre karene håper nå at flere som er glad i gamle båter, og kanskje Brannsprøyta spesielt melder seg til å bli med i det hyggelige og sosiale arbeidet. For da er det bare å ta seg en tur ned på Ljaaen.
Og ønsker du å støtte byens vannsprutende stolthet og gjengen som holder liv i skuta, ja så kan du vippse til stiftelsen på vipps 118397.
