New York, Venezia, Roma og Paris. Noen av verdens mest spennende storbyer lå i bakgården til Brittany Kriechbaumer (29) under hele oppveksten.
Men så var der en liten by. På kysten av Norge. Som vant hjertet hennes. For det var aldri noen tvil da hun fløy over Sunnmørsalpene for første gang. Og bare et par timer senere, etter å ha fått noen små glimt av hva Ålesund hadde å by på, så var Brittany solgt. Frihetsgudinnen, kanalbåter, Colosseum og Eiffeltårnet hadde rett og slett ingenting å stille opp med.
– Jeg kom til Ålesund for første gang i 2015 og falt fullstendig for byen og området rundt. Jakob har også alltid sagt at han ønsker å flytte tilbake hit en dag. Begge hadde det bra i Oslo, men i 2023 var vi klare for Ålesund. Det siste året har vært veldig bra, det beste i mitt liv. For vi begge elsker Ålesund, sier Kriechbaumer.
– Selv om jeg er så glad i byen, så glemmer jeg det iblant, og da er det godt å kunne gå ned til sjøkanten i nærheten av der jeg bor. Da får jeg kontakt med det som er viktig for meg og det setter ting i riktig perspektiv igjen. Følelsen av å få frisk luft og bare se utover havet med fjellene i bakgrunnen, er bare så ubeskrivelig godt. Det finnes ikke noe bedre, legger hun til.
Vokste opp med dans
Du lurer kanskje på om hun reiste mye som barn siden eksotiske reisemål var en del av livet til Brittany fra hun var to år gammel til hun fylte 18. Men det er nok litt enklere enn som så. For hun vokste opp i Las Vegas, hvor New York og de andre stedene er å finne på berømte The Strip med sine egne versjoner av både Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet.
– Å vokse opp i Las Vegas ga meg tilgang til et bredt spekter av synsinntrykk og opplevelser fra jeg var veldig ung. Selvfølgelig har vi sentrum og The Strip som er så kjent, men byen er også omgitt av vakre fjell og ørkenlandskap. Overraskende nok har Las Vegas mye å tilby utover bare glansen og glamouren. Men så er også den glamouren virkelig spektakulær. Som lita jente var jeg vitne til de sterke lysene, kostymer pyntet med paljetter og artister som risikerte livene sine for å utføre uforståelige stunts for å fenge publikum. Jeg ble forelsket i det, og alt det krever, for å ta folk til en annen verden. Las Vegas har et fantastisk kunstakademi for videregående elever rett nede på gaten fra Fremont Street, som jeg gikk på. Jeg har mange gode minner fra den tiden hvor vi unge samlet oss i lunsjen for å danse på bordene med hjelp fra musikkstudenter som freestylet. Det er en stor del av det som gjør Las Vegas så fantastisk, byen har den fantastiske evnen til å ta folk til et annet sted. Det er en smeltedigel av forskjellige livsformer, enten det gjelder talent, hvordan folk samhandler med hverandre, hvordan folk kler seg eller til og med mat. Jeg er takknemlig for at jeg vokste opp der og fikk oppleve så mye. Det har til slutt ført meg til der jeg er i dag.
– Bestemoren min var en Blue Bell danser i Frankrike og reiste overalt før hun og bestefar slo seg ned i Las Vegas. Min bestefar var en mer tradisjonell danser, men også han reiste veldig mye. I Las Vegas var de med på å danne et stort dansemiljø. Så i oppveksten var jeg omringet av underholdningsbransjen, legger hun til.
Det preget valgene hun tok som voksen. Som sine besteforeldre elsker hun å danse. Og det gjorde at drømmene hennes lå i New York, byen hun bodde i de to første årene av livet sitt.
– Jeg var veldig klar for å dra til New York, for på sommeren trente jeg med Bolshoi Ballet Academy gjennom programmet til Juilliard. Så kom jeg inn på Joffrey, som også er en ballettskole i New York. Jeg elsket å danse i New York og ville være der.
Men Brittany snudde likevel ryggen til det hun elsket mest.
– I siste øyeblikk fikk jeg stipend til å gå på Santa Fe University of Art & Design. I løpet av to uker endret hele livet mitt seg, og selv om jeg ikke vil dra fra en ørkenby til en ny, så gjorde jeg nettopp det.
Møtte mannen i sitt liv
Det skulle vise seg å være et valg som skulle endre livet hennes. For der dukket det opp en annen type kjærlighet.
Jakob fra Ålesund.
– For min del var det litt kjærlighet ved første blikk-stemning da jeg så henne sitte og spise lunsj ute på fellesområdet til universitetet, sier 33-åringen.
– Skolen hadde kun 800 studenter, og allerede i løpet av den første uka la jeg merke til Jakob. Jeg visste at en kostymedesigner skulle ha en te-fest og jeg var klar over at Jakob kjente vedkommende, så jeg sørget for å bli invitert til festen. Og da jeg kom på festen var han sjanseløs, for han skulle jeg ha, sier hun og ler godt.
Amor har nok knapt hatt en enklere jobb, for pilene trengte ikke engang å bli festet til buen. De to ble umiddelbart et par.
Ved endt skolegang dro Jakob til Oslo, mens Brittany dro til London i et par år mens hun tok en mastergrad.
– Jeg studerte cinematografi og jobbet med film i USA frem til 2016 og da bestemte jeg meg for å flytte tilbake til Oslo og Norge. Der kom jeg raskt inn i reklamebransjen og startet å jobbe som filmfotograf for produksjonsselskapet Flambert. Jeg bodde i Oslo
frem til slutten av 2023, da flyttet jeg og Brittany til Ålesund. Jeg jobber fortsatt i Oslo med samme firma og pendler et par ganger i måneden for å utføre oppdrag, sier Jakob.
Vil bidra på teaterscenen
Kriechbaumer jobber nå som kunstlærer ved Aalesund International School. Og har lyst til å bidra i kunstverdenen i byen ved siden av.
– Jeg føler meg heldig som jobber et sted hvor språket er engelsk. Svigerfar er fra Minnesota, så det er fint å snakke engelsk med ham. Det er viktig for meg å lære norsk, så det jobber jeg også. Motivasjonen min er at jeg ikke skal ha bunad før jeg kan snakke norsk. Jeg kommer heller ikke til å føle meg 100 prosent på plass i Norge før jeg snakker språket.
– Siden jeg bodde så mange år i Las Vegas, så brukte jeg veldig mye tid på å se show og sceneproduksjoner i byen. Noe som førte meg til den type arbeid jeg har gjort og planlegger å fortsette med. Jeg har regissert flere teaterproduksjoner i USA i håp om å
bringe underholdning og scenekunst inn i lokalsamfunnene. Nå tar jeg sikte på å tilføre litt av den gnisten i Ålesund-samfunnet gjennom at jeg skal bli bedre kjent med kunstmiljøene i byen, legger hun til.
To seremonier på en uke
Selv om hun har forlatt Las Vegas, så spilte byen en helt spesiell rolle i det som kanskje er den viktigste dagen i mange kvinners liv.
Dagen de står som hvit brud.
– Vi har jo en litt utradisjonell bryllupsdato den 1. april, så det ble en del aprilsnarrspøker opp mot dagen, men vi hadde en veldig fin opplevelse da vi giftet oss i byen. Vi hadde gjester fra England og USA, som besøkte byen for første gang og vi var såpass heldig at det var strålende sol hele uken. Alt gikk vel så bra som det kunne gått, sier Jakob.
Det er nesten som bryllupsdatoen spilte de et puss, for i uka i forveien gikk ikke alt som planlagt.
– Det var mye papirarbeid i forbindelse med at vi giftet oss, og vi trodde vi hadde alt klart. Selv om jeg har dobbelt statsborgerskap, amerikansk og tysk, så var det et papir jeg aldri mottok før jeg søkte om å bli viet her. Jeg manglet min tyske fødselsattest og det var umulig å få den på plass før vi skulle gifte oss i Ålesund. Hele familien var klar for å reise fra USA da jeg fant ut at jeg ikke ville bli viet ordentlig. Jeg mistet likevel ikke kontrollen, for jeg hadde ikke tid til å kaste bort på det.
– Løsningen var enkel, men slitsom. Vi hadde ikke god tid, for det var bare en uke til bryllupet. Vi heiv oss rundt, fløy til Las Vegas, dro til Little White Chapel for en “drive thru”-vielse. Jeg hadde ikke en gang en bryllupskjole på, men det var fint at besteforeldrene mine var med. Så fløy vi tilbake to dager senere slik vi rakk å gifte oss i Borgund kirke. Noen av gjestene våre hadde allerede kommet til Norge og foreldrene mine ankom Norge bare med et par timers forskjell til meg og Jakob.
– Vakreste byen jeg har besøkt
Nå har de funnet roen på Gåseid, hvor Jakob bodde de første 20 årene av livet.
– Det har vært veldig behagelig å flytte hjem, for det å ha naturen tilbake i hverdagen og slippe stresset av en storby, har virkelig økt livskvaliteten. Det er jo mye som har forandret seg visuelt siden jeg flyttet for 14 år siden, men jeg vil si at essensen av byen er den samme. Sannheten er vel mer at jeg har forandret meg og derfor setter jeg nå mer pris på byen jeg vokste opp i, sier Jakob.
– Jeg elsker naturen og de mulighetene som finnes av tur- og sykkelstier. Det blir jo en del fjellturer på sommeren også, men jeg er litt over gjennomsnittet glad i å sykle i skogen, så da passer det fint å ha naturen så nært. De fleste vi får på besøk, om det er fra Oslo, London eller USA, skjønner de veldig godt hvorfor vi velger å bo her etter at de har vært på besøk, legger han til.
Brittany savner ikke storbylivet fra Las Vegas, Santa Fe eller New York.
– Jeg liker at det er en liten by, og at man får følelsen av at alle kjenner alle. Nærheten til fjellene og havet er utrolig fint. Jeg er heller ikke i tvil om at dette er den vakreste byen jeg noensinne har besøkt. Så får jeg bo her. Følelsen er så utrolig god.
– Man føler seg så nær naturen, for den er like rett utenfor døren. Den omringer deg på en måte slik at du føler en veldig nærhet, og det gjør at man lett setter ting i perspektiv på hva som er viktig i livet, legger hun til.
Siden det ikke regnet så mye i ørkenen, så har hun alltid satt pris på vanndråpene som kom ned fra himmelen. Slik sett har hun bosatt seg på rett sted.
– Jeg er som en fisk, så man må dra meg ut av havet når jeg først har kommet uti. Jeg har alltid elsket regnet, så det gjør ikke noe at det er mye regn her. Det er i grunnen bare fantastisk. Jeg savner solen og varmen fra USA, selv om jeg vet at solen ikke er bra for huden din, så er det så deilig å kjenne på varmen.
– Et sunt samfunn
Noen kulturforskjeller er der også.
– Det er vanskelig å bli vant med at folk alltid skal spise sammen med et bord hvor du sitter rett over hverandre. I USA spiser man også ofte ute. Jeg elsker norsk mat, men de bruker kun salt og pepper, så det trengs mer krydder for å få flere smaker frem.
– I USA spør vi ofte hvordan noen har det. Når jeg spør her, føler nordmenn at det er et dypt og personlig spørsmål. Jeg forstår også at nordmenn som har vært i USA, ser på dette som noe overfladisk. Men det er snakk om å være høflig. Og det er fint.
– Jeg savner selvsagt familien, for det er tungt å bo så langt unna dem. Og så skulle jeg ønske det var flere drive thru her, spesielt et sted som selger kaffe. Dessuten elsker jeg bagels, så jeg skulle gjerne hatt et sted som solgte det.
I et lite rolig øyeblikk ser hun ut vinduene av Dråpe Ålesund Kaffehus. Et blikk som både har ro og kjærlighet i seg.
Så sier hun uoppfordret:
– Da jeg bodde i Oslo, sa jeg aldri at det var min hjemby. Og når jeg var i USA, og skulle til Oslo, så sa de at jeg skulle hjem, men jeg følte det aldri slik. Men like etter jeg flyttet til Ålesund, følte jeg følelsen av å være hjemme. Det var ikke overraskende, for det kom helt naturlig.
– Jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg flyttet hit. Jeg elsker folkene, arkitekturen og jeg føler at det er et sunt samfunn som bryr seg om hverandre.
