Straks er vi jo en del av noe som er mye større. Vi har kanskje vært der lenge. Folk jobber og bor i ulike kommuner, bruker fritids- og kulturtilbud i helt andre kommuner enn der de nødvendigvis “hører til”. Kommunegrenser er én ting. Hvordan vi faktisk beveger oss er noe helt annet.
Ålesund sentrum er attraktivt. Siste årene har vi gjort det så attraktivt at det fortjener at vi tenker nytt.
Jeg vil snakke om omlandet. Giske, Sula, Søre, Haram… Steder hvor folk allerede har et godt forhold til Ålesund sentrum. Enda bedre når det kommer til bylørdager eller festivaler. Men kanskje ikke så nært som det kunne ha vært. På hverdagene.
Ser du til omlandet er ikke sentrum lett tilgjengelig når man snakker buss. Sykkel gagner kun noen få internt i egen kommune, og snakker vi bil er også det for en lang reise for mange. Da er vi inne på det. Båt. Hurtigbåt.
Knytt oss sammen med hurtigbåter.
(fortsetter under)
Ikke bare er det praktisk, naturlig og tilgjengelig, men vi kan også høste umiddelbare fordeler.
Man får redusert noe av biltrafikken i sentrum, de som bor rundt oss får delta i langt større grad og Ålesund sentrum bli det naturlige knutepunktet for de som vil og skal videre.
Det virker nemlig som om at man i de fleste sammenhenger snakker om tilgjengelighet til sentrum FRA Moa.
Snu på flisa.
Snakk om en eventuell tilgjengelighet TIL Moa FRA sentrum. For det er mange som kommer til sentrum først. Enda flere kan det bli.
Få folk til byen med båt!
Da snakker vi om et kjempeløft for å bedre tilgjengeligheten til kulturtilbud, butikker, severdigheter og fritidsaktiviteter for et helt omland.
Jeg er selv bosatt i Giske kommune og kunne glatt ha kvittet meg med en bil i morgen dersom Hurtigbåten stoppet innom Ålesund sentrum hver gang i stedet for å drive med omkjøring til Hareid.
Akkurat den humperuta tar for lang tid og koster for mye, når alternativet kunne ha vært en tre minutters båttur fra Valderøya til sentrum.
Med dette grepet har kollektivtrafikken umiddelbart vunnet en ny reisende, sentrum hadde kvittet seg med en bil, og jeg hadde kunnet glede folkehelsekoordinatoren med en daglig sykkeltur rundt halve øya til fergekaia.
(fortsetter under)
Tatiana Andrade her sammen med barna Tais (8) og Agnes (11). De tar hurtigbåten fra Lepsøya hver lørdag for å trene med Aalesunds Turnforening på Klipra.
Tatiana Andrade er opprinnelig fra Brasil. I dag bor hun og barna på Lepsøya. Hver lørdag tar de båten til Ålesund for å gå på turn. Men det er ikke bare bare.
– Vi kan kun delta på treningen på lørdager. Det innebærer at min jente som går i 6. klasse må trene sammen med barn som er langt yngre enn seg selv. Hun er ikke helt fornøyd med det og skulle gjerne deltatt på en av hverdagene sammen med jevnaldrende. Det klarer vi ikke fordi vi er avhengige av hurtigbåten. På hverdagene går båten fra Lepsøya så tidlig at jeg knapt rekker å hente i barnehagen, komme oss om bord og springe til treningen på Klipra. Problemene starter for alvor når vi skal hjem igjen. Da går båten så seint at vi ikke er hjemme før ni, kanskje halv ti på kvelden. Det går jo ikke med små barn som skal opp på skolen dagen etter. Jeg har så lyst å gi barna mine muligheten til å være med på gode og profesjonelle aktiviteter som man har i Ålesund, men det er vanskelig. Vi skulle også gjerne tatt en tur til byen for å gå på kino, men det er like vanskelig. Det blir i tilfelle kun i helgene, forteller hun.
(fortsetter under)
Vi har et omland som ønsker å delta. Et omland som blir forhindret på grunn av dårlig kommunikasjon. Hvorfor satses det så ensidig på veier, sykkelstier, broer og tunneler når så mange kan starte reisen med båt?
– De bygger jo bro og vei på Lepsøya nå, men det hjelper ikke meg som ikke har bil. Buss tar fortsatt for lang tid om vi skal til byen, sier hun.
Som et lite artig apropos:
Mariann Thomassen kjent som Surferosa på vei til oppdrag på Flø. Turen gikk i åpen båt og var sikkert en flott opplevelse på en så fin dag, men trolig ikke det vi bør satse på med så spennende arrangementer vi har på Sunnmøre.
I dag skulle arrangørene av Go With The Flø, verdens mest sjarmerende kunstfestival på Flø, ta i mot Surferosa Mariann Thomassen. Flyet landet på Vigra akkurat for sent til at hun rakk hurtigbåten til Hareid. Hun måtte derfor hentes i privat båt og suses over Breisundet. Bare flaks at Sunnmøre viste seg fra sin beste side med flau bris og flatt hav. Sånn er det jo ikke hver dag.
Bypatrioten fikk med seg dette ved et artig sammentreff i småbåthavna en søndag på Valderøya, men det er en episode som vitner om bakstreversk logistikk.
Vi er attraktive og på full fart fremover. Artister, turister og viktige kunder kommer med fly til Ålesund og Sunnmøre. Viktigst av alt: Vi som bor her og som bruker sentrum hele året må komme til. Og da kan det jo tenkes at vi kunne fått gjort noe fornuftig mens vi venter. På eventuelle utredninger, bybaner, lyntog eller selvkjørende busser. Kanskje vi oppdager at deler av løsningen ligger rett foran vår egen nese.
Sett båtene i skytteltrafikk. Ofte nok til at de som vil kan delta!
– for en enda bedre by!
