Populær kirkegårdsvandring

-Ja det vil jeg si at det gjør. Det frister med en gjentakelse, sier Ivar Gunnar Braaten.

Tro, avis og sjøbragd

Det var han som ledet vandringen gjennom gravlunden til et utvalg med graver der ålesundsprofiler var stedt til hvile. En vandring som var i regi av Stiftelsen Kjell Holm på Stiftelsens dag.

-Det var rundt 120 som deltok, i følge de som hadde opptelling, og det er jeg veldig fornøyd med, forteller Braathen, som startet med prest og biskop, også kalt «ishavspresten». En markant skikkelse som er født i Ålesund og som ble prest i hjembyen i 1947. Braaten fortalte om en engasjert prest og biskop, som engasjerte seg i forfulgte kristne og avholdssaken. Norderval fikk St.Olavs orden i 1960, og døde på julaften i 1976, 74 år gammel.

Neste på lista var å besøke graven til Dagfinn Flem, som var politisk engasjert i partiet Venstre, og sjefredaktør i familiebedriften Sunnmørsposten fra 1946 til sin død i 1976.

Dagfinn delte oppgaven med sin bror, og var også en kulturpersonlighet som var med i Per Bolstad Ensemble. Han var også med på etableringen av Ålesund symfoniorkester.

En av redaktørens politiske fanesaker var Sunnmøre som eget fylke.

Følget bevegde seg opp over Øvre gravlund og stoppet ved grava til Ole Brude.

Den modige og standhaftige ålesunderen er for de fleste ålesundere kjent som mannen bak «Brudeegget”, og den fem måneder lange ferden med farkosten, som fikk navnet «Uræd», et navn som virkelig var riktig plassert. Ole Brude døde i USA, men urnen hans ble tatt med tilbake til Ålesund i 1949.

Krigsaktørene

På Øvre gravlund ligger 28 falne etter krigen, og som en representant for disse hadde Braaten hentet ut historien til Per Revold Blindheim.

Per engasjerte seg først i finnlandskrigen. Og når Norge ble angrepet var han med i mobiliseringen og ble sendt opp Romsdalen og til Dovre.

Under kapitulasjonen ønsket han seg til England, og via Tromsø dro han inn i Sverige, via Balkan til Afrika, og omsider til England, sammen med den mer kjente Jan Baalsrud.

På et tokt til Norge ble Per skutt og drept like før han nådde stranda, etter å ha blitt angrepet av tyskerne til sjøs. De øvrige, unntatt Baalsrud, ble fanget, torturert og henrettet. Per Blindheim og gjengen skulle drive sabotasje i Norge, og var en del av Kompani Linge.

En som sto på andre siden under krigen var Christopher B. Rønneberg. Braaten hadde tatt med Christopher, som var tyskvennlig og gikk i tysk tjeneste, til farens store fortvilelse, og i motsetning til sine mer kjente slektninger, Joachim og Erling Rønneberg.

Christopher var 19 år da han dro i tysk tjeneste, men var preget av sykdom, før han i kamp ble skutt i låret og havnet på sykehus i Polen. Faren fikk tillatelse til å reise for å besøke sin sønn, men rakk ikke fram før Christopher døde. Faren dro likevel fram, ventet til sønnen var kremert, og fikk med seg asken hans tilbake til Ålesund.

Kulturbærerne

-Vi skulle gjerne hatt med flere kvinner, men vi har med oss pianist Bergljot Havnevik. Hun bodde jo i Oslo, så det ble litt arbeid å finne fram informasjon om henne, sier Braaten om pianisten og kulturpersonligheten som ble en av de første internasjonale stjernene fra Ålesund.

Bergljot Havnevik var sentral i stiftelsen av Ålesund symfoniorkester, og under krigen holdt hun huskonserter og tok mot elever. Men da freden kom begynte hun igjen å holde konserter.

Bergljot og Per Bolstad holdt to fullsatte konserter i Ålesund 17. mai 1925.

Og nettopp Per Bolstad var neste personlighet Braaten dro fram.

Vår store fiolinist og komponist som begynte å opptre allerede som 11 åring, og som fikk sitt eget ensemble som 15 åring.

Bolstad hadde to sønner, hvorav den ene nok var hakket dyktigere enn sin far på fiolinen, og fikk tilnavnet ”Den lille Ole Bull”.

Per Bolstad ble en gammel mann, og komponerte omtrent til det siste. Men siden han på sine eldre dager ble blind fikk han hjelp til skrivingen av Reidun Røssaak. Flere år etter sin død fikk Per Bolstad Spellemannsprisen for plata «Det glade Ålesund», i 1975. Per døde i 1967.

Familien Holm

I umiddelbar nærhet ligger familiegraven til familien Holm, der Kjell Holm også ligger, og som ble siste stopp på vandringen.

Braaten begynte med Aslak Holm som startet bøkkerverksted i Moloveien 12, og som nå er restaurert.

Så gikk Braaten videre til sønnen Oluf, som var mer interessert i tran enn bøkking, og som fikk bygd opp en stor bedrift.

I 1916 tok Aksel Holm over, og med han begynte videreforedlingen av tran. Han etablerte et eget laboratorium i selskapet, som forsket og foredlet alt som var sunt med tran, før turen gikk videre til Kjell. Og det er han som etablerte Stiftelsen Kjell Holm.

På familiegraven ble det også kulturinnslag av Magne Fremmerlid, og Marius Berglund på trekkspill.

Gravlundene i Ålesund er det flere av, og navnene på gravsteinene gjemmer på byens historie. Denne gangen fikk publikum åtte interessante historier. Kanskje blir det mer?