Magritt er Årets Bypatriot

– Jeg har fortsatt ikke kommet meg over sjokket, sier Magritt etter avsløringen. Hun har visst om prisen i noen dager, men har måttet holde på hemmeligheten helt frem til Trine Klemetsen avslørte vinneren foran publikum i dag under Bra By-konferansen.

Årets Bypatriot

Magritt har et brennende engasjement for å gi ungdom mer kunnskap om byen og byens historie, og som hun personlig tar store initiativ for å få til. Mer om det litt nede i saken. For Magritt er ikke oppvokst her selv.

Hun kommer opprinnelig fra Tjørvågen, men kom til Ålesund i 1997. Hun er gift med Magne, og sammen har de tre barn, Kornelia, og tvillingene Øyvår og Myrtel.

-Foruten Magne så snakker vi om en familie med navn litt utenfor ”mainstream” her?

-Ja, og det liker jeg godt. Navnet Magritt kommer jo fra Johan Falkbergets ”An-Magritt”, og Jarlsdotter kommer jo fordi far min heter Jarl, sier Magritt, som fikk et forhold til Ålesund før hun flyttet hit.

Leverte ull i byen

-Det var jo turer til byen, blant annet som skoletur. Da var Akvariet og Fjellstua naturlige stopp, og vi var med far min når han leverte ull i byen. Det er det jo ikke noe av lenger, men han ville gjerne at vi ungene skulle oppleve det. Og på blåmandagen etter konfirmasjonen var bytur en selvfølge, sier hun.

Magritt er lærer på Kolvikbakken ungdomsskole i allmennkunnskap med fordypning i norsk og drama.

-Dramabiten fletter seg inn i mange metodikker i læringen, og det er slik at på skolen får jeg som regel et ansvar når det kommer til kulturelle ting, for jeg elsker kultur. Det er noe jeg liker ved Ålesund, det rike kulturlivet.

-Du er storforbruker?

-Ja, men fant ut at jeg måtte velge. Jeg rakk ikke over alt. Og jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke må ha noen å gå på ting med. Jeg går like greit alene, og har oppdaget at jeg blir kjent med folk. Engasjert er jeg også, i Borgund Mållag og som frivillig i Litteraturfestivalen. Sier Magritt, som virkelig brenner for byens historie.

-Absolutt, og spesielt at ungdom skal lære mer om byen og byens historie.

-For der har du virkelig tatt grep på eget initiativ?

-Jo, og det er et initiativ som egentlig kommer litt ut fra irritasjon. Grunnen er at tidligere hadde skolene faste besøk på museene, men de siste ti femten årene har det vært helt dødt, i motsetning til byer som Oslo og Trondheim der elevene kan dra på gratis omvisning på museene. Det får de ikke i Ålesund og i fylket for øvrig.

-Det provoserer deg?

-Ja. Vi har den fineste byen, men så bestemmes det at pengene skal brukes kun på såkalte lovpålagte ting.

Gir ungdom byhistorien

-Hva går engasjementet ut på?

-I utgangspunktet at jeg leser meg opp på temaer selv, og tar med elever til Jugendstilsenteret eller et museum, og vi kan bruke liste med poster som skal besøkes. Men når jeg sier dette så er det ikke en kritikk av disse institusjonene, forteller Magritt, som i januar tok pennen fatt og skrev innlegget med tittelen «Kven skal bere arven etter Grytten, når elevar i Ålesund ikkje får tilgang til musea?».

Magritt vil tette kunnskapshullene, og er klar på at Ålesund kommune bør sette av penger til museumsbesøk. Noe som jo er gratis for alle under 18. år, men hun påpeker at ingen ungdommer hun kjenner har for vane å henge ved museene. Og tilbudet gjelder utenfor skoletid. Skal ungdom få lære det museene har å lære bort så må det skje i skoletiden.

-Og det er ikke lovpålagt. Derfor setter ikke kommunen av penger. I andre kommuner får de også gratis buss, for slike besøk skjer også når det er mange busser ledige, men altså ikke her. Det er også viktig å få på plass.

Viktig læring

-Denne kunnskapen har stor verdi også når det kommer til byutvikling, og å kunne utvikle byen videre. Ungdommene synes det er veldig kjekt, så jeg håper virkelig at de som styrer byen gjør noe med dette. Til og med mange lærere har kunnskapshull om byens historie, sier hun.

-Hva bør en kunne når en vokser opp i Ålesund? Bør en kunne sangen ”Hellebroa”? Bør en vite hvem Joachim H. Rønneberg var? Eller kunne noe om familien Steinfeldt? Jeg savner ei liste over resurser som kan bidra til læring. Flere resurser stiller opp når jeg spør, slike som Sindre Nakken. Og jeg vet om mange som vil bidra, blant annet pensjonister. Vi trenger tilgang og buss, sier hun engasjert.

Engasjementet er en viktig faktor for tildelingen av Årets Bypatriot.

-Men hva skal til for at du skal ha en fin dag rent privat?

-Jeg leser bøker. Å kunne stikke til byen for å kjøpe en is, se på solnedgangen, kanskje gå tur til Rundskue for å kikke ut på øyene. Og jeg er veldig sosial av meg. Det får jeg energi av. Jeg bruker også å si at jeg har god ”kulturell kondis”. Der er jeg altetende. Jeg liker også godt språk og kulturhistorie, forteller Magritt, som synes språket er viktig, og hun ser store fordeler med to skriftspråk, der det ene beriker det andre.

-Hvem har du arvet kulturinteressen av?

-Pappa. Han var veldig glad i Hartvig Kiran. Der burde det forresten blitt gjort noe for å samle alt han lagde, sier hun.

Magritt er en verdig vinner av ”Årets Bypatriot”, og ble overveldet da Trine Klemetsen avslørte nyheten. Hennes engasjement for at byens ungdom skal lære seg byhistorien står sentralt.

Disse har tidligere mottatt prisen Årets Bypatriot:

2018: Anders Bjørdal i Ålesundregionens Havnevesen

2019: Marit Brunstad hos Sponland Foto

2020: Aksla Vel

2021: Brødrene Jangaard og familien Haagensen.

2022: Harald Grytten

2023: Momentium og AaUM

2024: Ålesund bibliotek SLinningsbålet og hederspris til Astrid Overaa.

2025: Akademiet Ålesund.