Lars Saabye Christensen/Helge Iberg: Nowhere Men

Helge Ibergs pianotolkninger er utgitt på «The black on white album» som har fått flotte anmeldelser over hele Europa og USA.«Den norske pianisten setter sitt forførende preg på sanger som han har under huden. Å følge Ibergs musikalske vandring kan være fascinerende, rørende og overraskende» – skrev musikkanmelderen i «The Guardian».

Lars Saabye Christensen er en av Norges mest respekterte og populære forfattere og har en allsidig litterær produksjon. I manges bevissthet er hans oppvekstroman «Beatles» et av de viktigste tidsbildene fra andre halvdel av 1900-tallet. Han har mottatt Nordisk Råds Litteraturpris og en rekke andre utmerkelser. Han er medlem av det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Helge Iberg beveger seg mellom samtidsmusikkens partiturer og den moderne jazzens landskaper. Helge har også utgitt to bøker og skrevet en rekke artikler om kultur/samfunn. Han er blitt belønnet med Prix Italia, Spellemannprisen, Musikkforleggerprisen og Årets verk-prisen. Som (jazz)pianist har han gjort samarbeidsprosjekter med artister som Bendik Hofseth, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær.

Fra pressen

“Tor Hammerø, Nettavisen: «Helge Iberg tilfører nye dimensjoner til klassiske Beatles-sanger. Uten unntak gir Iberg prosjektet sitt noe veldig personlig, med en dybde, dynamikk, glød og harmonirikdom som vil få Beatles-fans og ekte musikkelskere fra alle leire til å finne ro i sinnet.”

Dave Gelly, The Observer (Søndagsutgaven av The Guardian), UK: Helge Iberg: The Black on White Album review – gently beautiful Beatles interpretations. «Following Iberg’s musical wanderings can be fascinating, touching and sometimes surprising.»

The JAZZthing, Tyskland: Helge Iberg nærmer seg sin fascinasjon for Beatles-sangene alene ved pianoet. Dermed kommer han til bunns i de udødelige melodiene først og fremst gjennom en ekstrem reduksjon i tempo. Dette er åpenbart med ballader som «Blackbird» eller «Michelle», men overraskende nok fungerer det også med hits som «Ob-La-Di, Ob-La-Da» eller «Yellow Submarine», hvis melodier plutselig er ekstremt rørende. «Mother Nature’s Son» blir en pastoral salme gjennom vågal reharmonisering, låter som «Come Together» eller «Lady Madonna» får et nytt perspektiv ved å fokusere på deres uimotståelige rytmiske driv fremover.