Førr ei flott forsamling! Flotte folk! Fin dag! Flott tog! Og været er som alltid fantastisk i Ålesund! Vi er heldige!
Da æ takka ja til å holde talen, tenkte æ at det er bare nærmeste familie som kommer å høre på. Og det er det jo! Æ e glad i dåkker alle sammen! Brødre og søstre med forskjellige fedre og mødre! En stor familie!
Kjekt å se dåkker alle sammen – barn, ungdom, voksne og de aller mest rutinerte også! De med virkelig lang livserfaring. Kvinner, menn, store og små, frodige og veltrente, gule, røde, brune, svarte, hvite og alle varianter av det! Kjekt å se dåkker hele hurven.
I og med at det e Norges bursdag e det selvfølgelig på sin plass med å synge bursdagssangen. Syng med da:
«Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratulerer kjære Norge, gratulerer med dagen!
I 1945 da okkupasjonsmakten var nedkjempet ble 17.mai talen holdt her på utstillingplassen av Ivar Sølberg. Han var naturforkjemper, friluftsentusiast, jurist og også påtalemyndighet for krigsoppgjøret. Hans mantra var «Som menneske aldri dommer, som dommer alltid menneske» Den talen har æ fått tilgang til, lest og synes det er fint å videreføre noe av den arven her i dag.
Sølberg snakker om takknemlighet over de falne og de som gjorde en innsats gjennom krigen. Han snakker om forakt og hat for de som sviktet oss og han snakker om rettferdighet. Han snakker om desinformasjon fra fremmedmakta som gjennom indoktrinering skal overvinne motstanden hos den okkuperte.
Han snakker om verdier som samlet til et folk. «Vi har vunnet krigen, og nå skal vi vinne freden.» Han trekker frem mental styrke og menneskesinnet som den viktigste ressursen som fienden ikke kunne innta eller okkupere. «Den indre front», kalte han det. «Den indre front» Der fienden ikke hadde sjans til å trenge inn. Der desinformasjon og fake news ikke fikk feste seg. «Den indre front.»
«For å vinne freden er den eneste redningen nestekjærlighet og kjærlighet.» sa Sølberg.
En trussel for verdigrunnlaget
Dagens ungdom og oppvoksende generasjon har et informasjonsvelde av en annen verden å forholde seg til. Sosiale medier som Tik – Tok, Snapchat, Youtube og Instagram sammen med ulike former for podcaster og chatterom er bare noen av kildematerialet som pøser ut informasjon og påvirkning uten krav til korrekthet eller dokumentasjon. Uten den ringeste krav til sannhet. Det er definitivt en trussel for verdigrunnlaget og samfunnsutviklingen for de som er kommende innbyggere, ledere, arbeidstakere og globale borgere.
Redaktørstyrte medier sliter med å skape interesse og blir stadig mindre brukt. Å skille mellom hva som er sant og usant er vanskelig. Samtidig så kan de samme sosiale medier og chatterom være gull verdt som uavhengige kilder til regimekritikk eller informasjonsspredning som ellers ville blitt kontrollert av uærlige moderatorer, diktatur, korrupsjon eller tyranner.
Korsen kan vi som samfunn møte de utfordringene som et enorm informasjonstilfang gir oss? En ting skjønner vi alle sammen – det er vanskelig å stoppe det. Men kanskje kan det være en løsning å påvirke de nærmeste rundt i forhold til hvilke kilder som er troverdige og hvordan håndtere informasjon? Gi dem rammer og verktøykasse til å handtere, filtrere og velge ka som er viktig? Gjennom aksept for den globale utvikling og samfunnsendring sørge for at grunnleggende verdier som fellesskap, mangfold og individets plass i kollektivet er avgjørende for overlevelse. Vi er alle unike og vidunderlige og trenger tid og rom til å være ekte og til å utvikle egen personlighet.
“La meg være ung”
Hva er så personlighet?
Jo, en definisjon er «måte og tenke, føle og handle på sammen med andre.»
Personlighet er altså «sammen med andre» Ikke alene. Så når de største profilene i verden er den de er, så er det fordi vi andre eksisterer. Når influencere blir premissleverandører og millionærer så det det pga oss og at vi liker dem og følger dem. Når dåkker står der med mennesker rundt dåkker, så er du den du er fordi de andre som står rundt dæ er med på å gjøre dæ til den du er. Uten dem ville ikke du vært du. Uten flokken vårres hadde du og æ og vi dødd ut fortere enn vi kunne sagt «Æ e best!» «Æ klare mæ sjøl!»
Jungleloven; sier «The strength of the pack is the wolf, but the strength of the wolf is the pack.” Phil Jackson som trener for Chicago Bulls legendariske ord til verdens beste basketspiller Michael Jordan da han trodde han var større enn laget.
Sameksistens, mangfold og fellesskap er selve nerven i at menneskeheten skal overleve. Vi er samme familie hele gjengen. Lokalt her i Ålesund så fikk vi det konkretisert i ei nydelig forestilling med «Fargespill» her i vinter. 53 minutter med drama, samspill, ulikhet, mangfold, energi, lykke, humor, spille- og danseglede, latter, smil. En verden i miniatyr etter mitt skjønn.
Familiebegrepet er viktig og interessant. Ofte bruker vi det i snever betydning. Kor man er relatert til hverandre gjennom gener, arv og blod. Trenger det bare å være sånn? Kanskje kan vi utvide det til å inneholde respekt, glede, trivsel og raushet. Halvparten av alle barn i dag har biologiske foreldre som ikke lengre er kjærester og må i tillegg forholde seg til nye voksne. Vi som er i den situasjonen har et spesielt ansvar for å være inkluderende, involverende og åpen om sorg, savn, frustrasjon og fortvilelse. Men også vise kjærlighet, respekt, humor og tilstedeværelse. Barn og ungdom gjør ikke som vi voksne sier – de gjør som vi gjør. Så la oss vise dem da.
Sting synger «if you love somebody sett them free». Gi slipp og ønsk nye velkommen inn.
Som far til Matea og Selma synes æ demmes overgang fra barn til voksen er vanskelig. Det er vanskelig å gi slipp. De trenger ikke lengre en far som henter handkle når de har fått såpe i øyan i dusjen eller holde handa når vi går tur. De trenger nåkka annet. De kommer ikke lengre hesblesende med røde kinn og forteller om ei moden multe eller en kattunge på avveie.
Nu kommer dem med falske øyevipper, tung make up og venner som er nye og ukjente førr oss foreldrer. De har andre behov. De må finne sin egen vei. Sett i lys av digitalt informasjonsvelde og kildegrunnlag så er det skummelt førr mæ. Æ trur æ vet mer enn dem og vil gjerne at de skal gjøre det som æ mene e best. Det gjør de ikke…
Det krever en hel landsby til å oppdra et barn» Førr mæ så e landsbyen andre foresatte, venner, offentlige instanser, definitivt lærere som gjør en glitrende jobb og også venner av mine barn. Eh – mine snart voksne barn. Som Vilde sang: «La meg være den jeg vil være, la meg feile så jeg kan lære, la meg være ung»
“Alle vil ha forandring, men ingen vil forandre seg”
I en omskiftende og litt skummel verdenssituasjon er det kritisk med fellesskapet. Å ha allierte er avgjørende for å opprettholde fred og frihet. Å ha venner. Stå sammen. Flokken din. The pack. Familien. Sølberg sa for 80 år siden at «ondt kan ikke ondt fordrive» og at nestekjærlighet er redningen. Æ vil trekke frem kjærlighet. Handling bedre enn ord. Livet er nu, ikke siden. Og som en regional verftseier sa engang: – begynn i dag.
I Ålesund er vi ganske heldige som kan diskutere Sørsida, Byterminalen eller Møreaksen. Tar en time å gå til Ørsta rådhus. I Ålesund ligger rådhuset midt i sentrum. Ikkje det at vi har nåkka der å gjær. Det er ikke i alle land eller byer man kan kødde litt med dyktige ansatte og politikere som gjør en solid innsats førr oss innbyggere. I Ukraina, Gaza eller flere andre land er ikke byutvikling eller politisk renkespill hovedfokus akkurat nu. Krig, sult og undertrykkelse gjør at de har nok med å overleve dagen.
Du som står der og æ som står her kan utgjøre en forskjell og vi kan begynne i dag. Alle vil ha forandring, men ingen vil forandre seg. Det kan hver enkelt av oss gjøre noe med NU!
Hos oss nord på globusen er terskelen førr å si til noen at vi er glade i dem høy. Å si «æ elske dæ» enda høyere. Når vi nu skilles etter samlingen her og går ut i gatene førr en is, et stykke lokal torsk eller laks så vær litt vågal, raus og litt mindre dømmende. «Aldri dommer som menneske», sa Sølberg. Si til noen at «æ elske dæ!» Partneren, kona, mannen, barnet, naboen, parkeringsvakta eller kem det nu enn måtte være. Kan godt hende at det medfører at det blir litt kleint, men so what? Ta en sjans. Atferd avler atferd og ringer i vannet sprer seg lenge etter at steinen har nådd bunnen. Forandring fryder. Spør nån ukjente om dåkker skal sitt med samme bord eller benk. Si ja hvis nån spør. Go wild!
Kanskje budskapet når frem der ondskapen bor og at den kan bli fordrevet og forandring skjer. Vi kan ikke la være å prøve.
Kunstig intelligens har en rivende utvikling og i dag kan vi legge inn stikkord og få all verdens taler ferdig levert på sekunder. Hvorvidt den her talen har element av intelligens seg overlater jeg til den enkelte å avgjøre. Litt livserfaring kanskje, men kan forsikre dåkker om at det e ingenting kunstig over den. Den er 100 % menneskeskapt.
Avslutninga i dag e en lett omskrivning av Halvdan Sivertsen. Se førr deg et bilde av allierte, venner, fellesskap, mangfold, familie, kjæreste, barn, naboer x- er og y-er og det mest fargerike mangfoldet av en global familie du kan tenke deg. Nynn gjerne med på slutten.
«Men av og til når tegnan blir førr tydelig, og dem som sitt med makta gjør mæ skremt, når dem fine ordan demmes blir motbydelig, og tankan bak er veldig dårlig gjemt, da har æ nån som vet at folk vil våkne, og at trusselen i fra øst snart må snu”.
– Ingen e så god som du da – ingen e så god som du!
Mobiliser din indre front og nestekjærlighet, vær den du e og vis det til de som står rundt og ved siden av dæ, det er du som skaper dem og de som gjør dæ til den du e!
God feiring, Ålesund!
