Dagens hovedkontor har vært utbedret jevnlig gjennom årene, men utfordringer med tekniske system, ventilasjon, varmestyring og energiutnyttelse begrenser mulighetene for å sikre gode arbeidsvilkår og krav til fremtidige arbeidsmetoder. Banken har nå sendt inn oppdatert rammesøknad til kommunen og viser til at samarbeid med Fylkeskonservator og kommunen har gitt flere endringer i de opprinnelige skissene som først ble presentert i fjor sommer.
Ønsker å renovere fremfor å bygge nytt
En eventuell beslutning om å renovere eller bygge nytt er en stor milepæl for banken, og rammesøknaden er et viktig steg i prosessen frem mot en avgjørelse. De har vurdert flere alternativer, både på dagens adresse og andre steder.
– Det er mye historie knyttet til kvartalet der banken ligger i dag og vi ønsker fortsatt å være en aktiv del av sentrumspulsen. Velger vi å gjøre denne investeringen, så ser vi den som en del av et større bilde knyttet til byutviklingen i Ålesund, sier Trond Lars Nydal adm.dir. i Sparebanken Møre.
Et annet argument har vært bærekraft. Det er mer bærekraftig å renovere et eksisterende bygg enn å bygge nytt, og målet er å sikre bærekraft i alle ledd i prosessen.
– Det er 120 år siden de første Jugendhusene i Ålesund ble bygget, og målet er at den rehabiliterte banken skal stå minst like lenge, sier arkitekt Karl Eriksson i VerkStad Arkitektur.
Vil endre fasade fra 80- og 90-tallet
Endringene i fasaden gjelder i hovedsak de midtre byggene i kvartalet. Disse byggene ble revet på 1980- og 90-tallet, og ble erstattet av to sammenbygde kontorbygg.
De tre bygningene mot øst (Storgata) er vernet og vil ikke bli direkte berørt av fasadeendringer eller rivningsarbeid. Den vestlige delen av bygget som har fasade mot Harald Torsviksplass ble ombygget i 2004 og fikk Ålesund kommunes byggeskikkpris i 2007. Denne delen skal heller ikke endres med unntak av en planlagt inngang mot vest.
De utvendige endringer gjelder i følge banken i hovedsak ny fasade for midtbygget, gjenåpning av innebygget bakgård som gir lys inn i bygget (glasstak), innbygging av tekniske installasjoner på tak i en ny etasje, og ny inngang mot Harald Torsviksplass.
Samarbeid med Fylkeskonservator og Ålesund kommune
Arkitektene har sett på hvilke muligheter som ligger i en rehabilitering av et bygg som ligger i skillet mellom den originale Jugendbyen og den nye bydelen – Ålesunds sørside. Plasseringen gir kvartalet en karakter av både fortid og fremtid, og et viktig utgangspunkt for arkitektens arbeid har vært å forstå historien og koblingen til resten av byen.
Fra de første skissene ble sendt inn til kommunen i fjor sommer og frem til i dag er det gjort betydelige endringer i fasadeskissene. Tilpasningene er i følge Sparebanken Møre et resultat av et godt samarbeid med Fylkeskonservatoren og kommunen, med et ønske om å finne løsninger slik at endringene i midtbygget bygger en bro mellom det gamle og det nye.
– Gjennom fasadenes tilpasninger til omkringliggende Jugend-bebyggelse ønsker vi at bygget blir en del av eksisterende byarkitektur, sier arkitekt Karl Eriksson i VerkStad Arkitektur.
I de nye skissene er det blant annet lagt inn mer skråtak med skifer, rytmen på vinduer er endret, veggflatene er større og overgangen mellom tak og vegg er tydeligere. Den nye toppetasjen er også redusert og trukket inn, slik at den blir mindre synlig fra gateplan. Ulike typer stein er tenkt brukt på nord- og sørfasaden for å ta opp igjen farger fra andre bygg.
Gjenåpning av bakgård og grønne tak
Opprinnelig var det en bakgård i kvartalet, som ble en del av etasjearealet i bygget på 80- og 90-tallet. En sentral del av den innvendige ombyggingen vil være å gjenåpne denne bakgården, og gjøre den om til en lysgård med glasstak. – Et slikt grep gir luft og dagslys til tidligere innvendige areal, og vil være en delvis tilbakeføring av kvaliteter i den opprinnelige kvartalsstrukturen, heter det i søknaden om Lysgården som blant annet skal fungere som venteareal for besøkende til banken.
Skissene viser også at deler av det flate taket er planlagt med beplanting. Grønne tak absorberer karbondioksid og binder støv, samtidig som de frigjør oksygen, og er del av målet om at bygget skal kvalifisere til Breeam Excellent*. Da stilles det blant annet høye økologiske krav, og etablering av grønne tak er et av tiltakene for å oppnå dette.
