
Slår et slag for fastehøytiden
Vi har hørt om fastelavnsboller, feitetirsdag og askeonsdag, men få har et forhold til det. Akkurat det vil byens nye sogneprest, Olaf Kind gjøre noe med.
-Ja, jeg vil gjerne slå et slag for fastehøytiden, sier Olaf Kind. I november ble han sogneprest i Ålesund og Volsdalen menighet.

Glemt høytid?
Vi er i Ålesund kirke, og det er askeonsdag, altså inngangen til fasten, som er en høytid mellom jul og påske. Den markerer starten på en 40 dager lang høytid mellom jul og påske.
Det er koselig og høytid, med sognepresten ved altere, og kantor Nikolas Fehr ved orgelet. Men vi er kun en håndfull mennesker i kirken. Alt for få. Det forundrer litt.
-Jeg vil si det. Faktisk er det veldig få av de som vanligvis kommer til gudstjeneste på søndagene som kommer på fastegudstjenesten som jo alltid er på en onsdag. Muligens har de ikke fått det med seg, undrer han.
Vi kan innrømme det først som sist. De ”tunge” store høytidene i kirken er jo jul og påske. Og for noen også pinse. For de aller fleste er faste noe vi har hørt om i julesangen der ”jula varer helt til påske”, men fortsetter med ”nei, det er ikke sant, nei, det er ikke sant, for der imellom kommer faste”.
Og selvfølgelig fastelavnsbolle med krem. Der stopper det. Og faktisk også for mange kirkegjengere.
-Jeg tror mange ser på faste som en slags konkurranse der det er å være mest mulig asketisk. Vise Gud at vi ofrer. At han tester oss på en måte for å se hvor utholdende vi er. En form for selvpining, sier Olaf Kind til menigheten.

Han slår det fast med en gang. Det er mange forskjellige tradisjoner rundt fasten, men han mener bestemt at det er ikke menneskene som er til for fasten, men fasten for mennesker.
-Fasten kan like godt være noe en sier ja til, enn nei. For å avstå fra noe kan gi en positiv effekt. Et bedre og sunnere liv, kanskje?
-Å kutte ut noe kan gi en gevinst?
-Ja, eller å gjøre mindre av noe, for at noe bedre kan vokse fram. En kan utfordre vaner og uvaner. Litt som nyttårsforsett, sier han.
Olaf Kind og menigheten er langt fra ferdig med fasten, for den vil være et tema de kommende søndagene, og ikke minst regnbuelysene, som jo symboliserer Guds pakt med mennesker etter flommen og Noah i Bibelen. Et symbol på fred.
På askeonsdag tennes det første lyset.
-Lyset jeg tente i dag er kjærlighetslyset. Det røde lyset. Så fortsetter vi med et nytt lys framover i fastetiden. Dette med regnbuen er jo noe Kirkens Nødhjelp har brukt flittig, sier han.

Askekors
Kirken har dåp og nattverd som sine sakramenter. Men på askeonsdag er det en annen kirkelig troshandling som står sentralt, og innlemmet som en liturgisk ordning i Den norske kirke. Nemlig askekors.
Olaf Kind inviterer menigheten til å komme fram for å få tegnet et kors på pannen eller i hånden av aske. De fleste kommer fram og foretar handlingen, som symboliserer at man tilhører Jesus Kristus. Et tegn på eierskap.
-Det er Nikolas som har fyrt i ovnen og frambragt asken, sier han.
-Det er fra vanlig norsk ved. Det skal jo etter tradisjonen være vissne palmeblader, men det hadde jeg ikke, smiler kantor Nikolas.
-Asken var god den, og dette er en handling en kan gjøre selv også, understreker Olaf.
Den nye sognepresten lyser Guds fred og velsignelse over menigheten, før han takker for oppmøte.
Hjemme venter to barn som skal legges for kvelden, og ikke minst en fotballkamp med Bodø Glimt. Der ble presten fra Kongsvinger, som har gjort Ålesunder av seg nok ikke skuffet. Så gjenstår det å se om flere vil markere fastetiden i verdens flotteste Ålesund kirke.