Lager Harald Gryttens rom

Budskapet om at Harald Grytten hadde gått bort kom som et sjokk for de aller fleste ålesundere, 19. desember.

Nå er Aalesunds Museum i full gang med å lage ”Harald Gryttens rom” på den tidligere museumsbestyrerens gamle kontor. De vil verne om arven etter ham.

Formidlingsevne

For de aller fleste i byen hadde et forhold til læreren, forfatteren, formidleren, filologen, byhistorikeren og museumsbestyreren, som med sin fantastiske formidlingsevne og innlevelse ble viden kjent.

Harald var en utømmelig kilde både i verbal fortelling og som forfatter med en ufattelig flittig penn. Harald skapte artikler og bøker i fleng. De første artiklene om byen kom i SA, Sunnmøre Arbeideravis, i 1974. Da avisa i 1985 gikk konkurs fortsatte han i Nytt i Uka.

Da Bypatrioten i 2020 spurte Harald om han ante hvor mange artikler vi snakker om så satte vi i gang noe. Harald måtte ha ”vareopptelling”.

-Først skrev jeg tre artikler for SA i 74, og trodde at da var det gjort. Historien var fortalt, trodde jeg. Men det ble jo ikke slik. Altså, jeg har regna på det og kommet til 1.840 artikler i dag. Jeg skal gi meg i 2024, etter femti år. Og da har jeg beregnet at jeg skal ha laget rundt 2.000 artikler, sa han, den gang.

Selv om han i 2015 overlot stafettpinnen for byvandringene til Sindre Nakken, fortsatte han som formidler om alt du kan tenke deg i byen.

-Inspirasjonen kan komme fra et gammelt bilde, en skulptur, ei bok og personer jeg møter, sa han. Og nettopp dette med personene i byen er viktig når Aalesunds Museum nå innreder det gamle kontoret hans til ”Harald Gryttens rom”. For Harald var bestyrer ved museet fra 1973 til 1993.

Folks historie

-Han var en fantastisk formidler, og det er formidling og historie, i Harald Gryttens ånd vi vil fremme med rommet, der folk skal kunne fortelle sine historier fra byen, sier leder for museet, Inger Christine Årstad.

-Og den grønne krakken?

-Den har vi sikret oss, og det vi håper på er at mange vil bli med å ta plass på krakken og fortelle sine historier vi kan legge i våre arkiver for ettertiden. Det er jo slik at alle har en historie. Byens historie er folkets historie, så vi har blant annet grafiske kart der folk kan skrive inn minner og opplevelser. For har du et spesielt minne fra Kiperviktorget, Skateflua, Byparken eller andre plasser så kan de få plass der, sier hun.

-Vi vil lage opplegg for barn og unge, ha pop-up og satse kraftig på identitetsbygging. Folk skal få lov å være med på å formidle. Det Harald drev med kalles ”oral history”. Det skal folk få være med på, forteller museumslederen og tar oss med inn til naborommet.

-Her skal vi lage et studio for podkast. Her kan folk fortelle historier, og i tillegg til å lagre det for evigheten er det jo også muligheter for å publisere det, sier hun, og går til neste rom i det som nå mer og mer blir en formidlingsavdeling.

I det siste rommet innenfor ”Harald Gryttens rom” møtes vi av en stor isbjørn på gulvet.

-Dette blir et rom for å fortelle historier eller ha leik, med fokuset på barna, forteller Inger Christine, som likevel har en liten bekymring hun vil bringe til torgs.

-Vi er jo allerede i full gang med å pusse opp, men det koster, og vi er ikke et museum med bugnende kontoer i banken, men tuftet på frivillighet. Vi trenger derfor all den støtte vi kan få fra både private, det offentlige og næringslivet. Vi håper derfor mange vil bli med på prosjektet slik at vi kan videreføre Harald Grytten sin arv.

-Når håper du at alt skal stå ferdig?

-Det er vanskelig å si noe nøyaktig rundt det, men når skolene begynner på igjen etter sommerferien så tenker jeg at da må vi være klare, sier Inger Christine Årstad.