I fjor landet festivalen på 600 vimpler og det er ikke lite. De er nå vasket, strøket og ligger fint pakket vekk.
– Vimpelprosjektet er selve symbolet på festivalen. De handler om oss. Oss som bor her, som lever her og som jobber her. Om skaperkraft og fellesskap.
– Vi håper at vi får mange nye vimpler, og ikke minst at folk setter sitt personlige preg på de. Her kan folk kan være veldig kreative. Men vi ønsker ikke at de blir for store. Om du skal klippe av et plagg, så kan du tenke deg fra skulder til skulder og ned til livet, så er det passelig. Så om du kan tegne en trekant på ei t-skjorte, så er den stor nok. Men det kan også være mindre. Om en ønsker å gå etter mål, så kan man bruke 30×40, 34×52 og 48x60cm, legger hun til.
– I prinsippet er jo en vimpel en trekant og så må den ha en enkel løpekant i toppen, slik at den kan tres inn på ei snor til slutt. Det er også slik at du ikke må lage den helt ferdig.
– Det går også an å levere inn ferdige trekanter som vi kan sy, om du ikke har tilgang på symaskin. Da kan du levere de på dagtid på kontorene til Bypatrioten i Kipervikgata 27. Vil man gjøre hele prosessen selv, så er folk hjertelig velkommen til det, legger Fagermo til, og skryter av fjorårets bidrag.
– Det var rett og slett rørende. Her hadde barn brodert sammen med besteforeldre, og noen funnet frem gamle kjøkkengardiner og lagt på nydelige kantebånd. Vi fikk i alle farger og varianter og det var så fint vi fikk gåsehud når vi skulle montere det sammen, sier hun.
Gå på skattejakt
Folk står fritt til å bruke det stoffet som de selv vil, men hun kommer likevel med et råd. - Det som er viktig er at stoffet egner seg. Det er ikke alle stoff som er like lett å klippe og sy i, men det finner man fort ut, sier hun og ber folk gå på skattejakt i boder og på loft.
– Dette er alt i ett. Det er samarbeid, det er ulike farger og varianter, det er håndverk, gjenbruk, det er sosialt, og ikke minst så er det inkluderende. Dette kan alle få til, sier Trine Klemetsen som fikk idéen om hjemmelagede vimpler nesten samtidig som hun fant navnet til festivalen.
– Heldigvis sa Solveig ja til å lede prosjektet og videreutvikle idéen. Hun gjorde det til så mye mer. Hun forankret det faglig og koblet på krefter, og det er jeg evig takknemlig for. Ellers hadde det aldri blitt til noe så stort og imponerende som dette, sier Klemetsen.
Prosjekt for skoleklasser, bedrifter og barnehager
De håper byen ser verdien i å delta og benytter anledningen til å gjøre noe sammen, og for andre. For er det en ting dette prosjektet gjør så er det nettopp å glede. I forkant og underveis.
– Ja, bortsett fra når jeg fikk krøll på undertråden da. Da var det ikke mye glede å spore, sier Trine som i fjor satte seg ved symaskinen for første gang på mange år. – Ja, men du ble jo veldig glad når du lærte å fikse det da, skyter Solveig inn. – Det er helt rett, ler Trine og sånn holdt de på. Det var mestring i var centimeter.
– Kanskje skoleklasser som har noen timer til overs nå før sommeren kan tenke seg å gjøre et eget bærekraftsprosjekt som deles med byen til slutt? Spør Fagermo.
– Om elevene tar med seg noe hjemmefra, kan man samles på skolen for å klippe og kanskje sy og få sin helt egen vimpelrekke som preger festivalen, sier hun og forklarer hvordan man kan gjøre det om man har et stort stoffstykke som sengetøy, ei gammel gardin eller annet. – Det som er fint med et større stoffområde, er at om du tegner trekanter, så får man dobbelt så mange for det ligger igjen en trekant mellom hver en som du tegner. Har du stoff som kan legges dobbelt, så kan du lage to trekanter, om du bruker duker eller gardiner.
Er du fortsatt i tvil om du kan bidra, så er det bare å legge bort den tanken først som sist.
- Det er så enkelt, at dersom du kan klippe en trekant, så kan du være med. Terskelen er veldig lav. Og det spiller ingen rolle om de blir litt skjeve. Vi ønsker et stort mangfold, sier Fagermo.
