Vi tok i dag turen til bystyresalen for å følge budsjettdebatten. Prioriteringene som skal legge grunnlaget for veien videre. Som viser hvor det både satses og spares. Som avslører både hva man kan og vil. Hvordan man ser på hva man har, og ikke minst hva man tror man kan få. Tall er aldri kjedelig. Ei heller en budsjettdebatt.
Denne gangen har vi i Bypatrioten valgt å stå stødig i kampen for kulturen. For kulturlivet og våre kunstnere. Et sterkt nav i byen vår, aktører som ER næringsliv, som gir viktige ringvirkninger for annet næringsliv, og tilfører enorme verdier for oss som samfunn – der budsjettet mangler både bevilgninger og riktige poster.
Selv ikke et verbalforslag fra Arbeiderpartiets Tove Nygård om å gi det tid, for å finne løsning, fikk flertall. Som kunne gitt Aggregat og kommunen sjans til å snu steinene.
Dette er ikke bare småflaut, men direkte næringsfiendtlig og sier mye om flere av våre lokalpolitikere som med enkelhet overser at de ikke skjønner verdien av å være med på å investere i bredde i region som trenger de kloke, smarte hodene mer enn noen gang.
Om noen tror en by bare kan surfe på de enkle, kommersielle løsningene der sterkestes rett gjelder, samtidig som man sier man ønsker å øke attraktivitet og være et regionssenter mellom Bergen og Trondheim, må de snart tro om igjen.
Ta regnestykket!
Ifølge Aggregat, som i denne sammenheng altså er kommunens utøvende samarbeidspartner, handlet saken rett og slett om å kaste bort 6,35 million i investeringer for å spare 1,25 million.
– Siden vi startet å jobbe med Verkstad da Vinci i 2021 har Ålesund kommune og Aggregat i fellesskap hentet inn 6,35 million kroner i støtte fra offentlige tilskudd og næringslivet, skriver Aggregat på sine sider i dag før de fortsetter og avslører at et vedtak om dette også innebærer å tilbakebetale midler som er tildelt under forutsetning om drift.
– Ålesund kommune har vært ansvarlig for ansatte i 1,5 stilling. Disse er altså kommunalt ansatte pedagoger i avdeling oppvekst, og med det ei utgift som blir stående, tross avvikling.
Det handler også om forutsigbarhet
Tenk å være den aktøren som satset, som var med på å starte opp noe, sammen med Ålesund kommune, som etter å ha vedtatt samarbeid setter deg i en situasjon der du så står på kuttlisten hvert eneste år.
Der du ikke bare er ansatt av kommunen for å sikre faglig godt innhold, men også brekker ryggen baklengs for å finansiere opp tilbudet og få til enda mer. Hente inn mer til egen by og regionen. Penger som ellers bare tar turen til kulturprosjekter andre steder i landet. Det burde forplikte.
Det gjør det tydeligvis ikke, og Bypatrioten stiller seg svært undrene til om vi ville rådet Aggregat til å fortsette samarbeidet for finne løsning. Om det ville vært verd det. Om vi ville motivert de til å fortsette kampen for å hente inn midler til det som strengt tatt ikke bare var et kommunalt initiativ, men oppgave. Som kommunen med litt midler fikk umåtelig drahjelp tilbake på.
Posisjonen vedtar riktignok tiltak for barn og unge til en samlet sum på 28 millioner kroner, men hvordan de opp i alt det nye, ikke fant plass til videreføring av 1, 25 millioner, som tilsvarer de ansatte som uansett blir med videre, ble på tampen nesten en vits å være vitne til.
Det samme gjelder argumentasjonen. Som begrunnelsen Høyres Jessica Gärtner gav i AESby, der hun forklarte hvorfor man i stedet for å videreføre noe som fungerer, ei satsing og måte å tenke på, som har vekket interesse både nasjonalt og internasjonalt, i stedet putter “småpenger” på sparegrisen.
– Vi har økende utfordringer med barn og unge. For eksempel er det flere barn som ikke møter opp på skolen. Derfor har vi prioritert å gjenetablere utekontakten, noe som vil koste to millioner kroner i år og tre millioner neste år, sier Gärtner i saken.
Vi spør: – Er ikke nettopp interessante tilbud i barne- og ungdomsskolen, tidlig innsats med fag og tilbud som inspirerer, et bredt tilbud som treffer de unge, noe av det som forebygger skoletrøtthet? Ei svært rimelig forsikring på veien videre som kan hindre at oppdraget for Utekontaktene bare blir enda større senere?
Forstå det den som vil. Vi gjør det ikke.
En kommunes aller første prioritering skal og må være forsvarlig drift, å løse oppgavene som ivaretar våre daglige behov. Så skal man gjerne sette av til fremtiden, men vi bør også ha hode til å investere. Om ikke mye, så litt. Også i kultur og skaperkraft. Som gir tifold tilbake.
Uten den siste, blir det lite engasjement å hente. Vi må ha noe å tro på. En by som sparer seg til fant, med økende fokus på det negative, kan fort også miste gnisten. Og politikere som ikke klarer å skape framtidstro, som stadig snakker om kutt, svenske tilstander, frykt for 13- åringer med granater og gjerne drar det ned på lokalt nivå, som Edvard Devold (H) gjorde fra talerstolen i kveldens møte, kan fort koste oss dyrt.
Denne gangen ble Aggregat kulturaktøren vi fulgte, og et tilbud vi dessverre måtte se på gå tapt. På uforståelig vis virket de å bli symbolsk bli kuttet, og vi håper at flere enn oss, virkelig tar seg bryet til å spør seg om hvorfor. Vi mener nemlig at siste ord om prioriteringer i kulturlivet ikke bør være sagt, for det handler om forståelse, en ordlyd om hvilket samfunn vi ønsker oss, hva vi har og hva vi får igjen. En by som vil noe, har alltid plass til litt påfyll, spesielt i tøffe økonomiske tider!
