Mandag 1. april starter årets sesong for AaFK når de tar imot Stabæk på Color Line. Det betyr at to av opprykksfavorittene, som begge rykket ned i fjor, møtes allerede i første serierunde.
Vi har møtt kaptein og klubbens største profil, Sten Grytebust, på Color Line etter en treningsøkt og stilt han 20 spørsmål før det hele braker løs.
1. Hvordan er det å gå gjennom en tre måneder lang oppkjøring?
– Det er en forskjell fra da jeg var 19 og 34 år som jeg nå. Det er klart at dess flere ganger jeg gjør går gjennom oppkjøringen og dess lengre tid det går mellom viktige kamper, jo tyngre er det. Det er ingen vits å lyve om det. Det gir mye mer å spille tellende kamper med folk på tribunene enn treningskamper som få ser på. Det er selvsagt tre viktige måneder, men den kunne gjerne vært kortere, for oppkjøringen er veldig lang.
2. Hva er det beste med å være fotballspiller på toppnivå?
– Det er drømmen min som gikk i oppfyllelse. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble toppspiller siden fotball er det som jeg syns har vært mest gøy å drive på med på helt siden jeg var et lite barn. Det betyr enormt mye at jeg fortsatt kan holde på med fotball, og jeg er sinnssyk glad for at jeg har kunnet holdt på som profesjonell i så mange år. Så lenge jeg kjenner på sulten og er god nok, så vil jeg spille så lenge jeg kan. For dette er verdens beste jobb.
3. Hva gjør det med deg å løpe ut på bana med AaFK-drakten på?
– Det er utrolig viktig for meg. Når man blir litt eldre, så kjenner man den ekstra tilhørigheten og stoltheten over å være i AaFK. Jeg har jo også vært her i noen år, for jeg var bare 15-16 år da jeg kom første gangen. Så ble det noen år i utlandet før jeg kom tilbake. Selv om det blir en del naturlige utskiftninger i en fotballklubb, så er jeg på talefot med alle som har vært her ei stund og det er alltid er utrolig hyggelig å møte folk fra den gamle tiden. I det jeg går ut på banen i AaFK-drakta, føler jeg en enorm tilhørighet for klubben og byen, for vi spiller for ganske mange fotballtilhengere.
4. Hvordan kobler du best av fra fotballen?
– Det varierer veldig, for jeg er litt periode-menneske. Jeg har for eksempel blitt veldig glad i å sykle. Før gikk jeg mye på jakt, men det gjør jeg ikke så mye av lenger. Vi har holdt på å pusse opp et hus i ett års tid nå, så det er kult å hjelpe til der, noe som har gitt mersmak. Den beste avkoblingen har jeg sammen med familien, og det tar også mesteparten av tiden.
5. Om du skulle valgt en annen idrettsgren, hvilken og hvorfor?
– Det hadde vært veldig gøy å ha vært Formel 1-sjåfør. Men dessverre har jeg aldri vært god nok til å få sjansen til noe sånt, for det hadde vært utrolig kult.
6. Hvem var din rollemodell da du spilte fotball som ung?
– Mine store idoler da jeg vokste opp var George Weah og Eric Cantona og jeg gikk alltid med draktene deres. Da gikk jeg med kragen oppe slik Cantona gjorde og prøvde å løpe 60 meter raskest mulig siden Weah var et hurtigtog. Jeg gikk også mye på Kråmyra og så på AaFK. Da ble Amund Skiri og de andre gutta spillere jeg så opp til. Utenfor bana, så er det kona mi og foreldrene mine, for de har vært veldig viktig for meg.
7. Hvor betyr det for deg at du er en rollemodell for unge spillere?
– Jeg tror man aldri helt bli vant med å være der. Men jeg merker jo at ungene vil snakke med meg. Man har jo et ansvar, så prøver å gi dem oppmerksomhet ved å gi et smil og eller vinke til dem når de ser på meg. Det er klart jeg gjør det med ære.
8. Hva er den største utfordringen for deg som idrettsutøver i dag?
– Fotballen er rund og en kamp varer like lenge nå som den gjorde før. Vi spiller i OBOS-ligaen og jeg skal gjøre alt i min makt for at det oppholdet bli kortest mulig. Jeg er bygd for å spille på toppnivå og jeg vil gjøre mitt for at vi kommer tilbake til Eliteserien fortes mulig.
9. Hvor ender AaFK på tabellen i år?
– Vi blir nummer én og målet vårt er å rykke opp. Det ligger mye bak, og det starter med at om vi spiller bra, for da er det størst sjanse for at vi vinner kamper og da får vi nok poeng til at vi skal rykke opp. Målet til klubben er å rykke opp, men selv om det er to plasser, så må vi gå for å vinne serien.
10. Resultatmessig har det gått trått i treningskampene. Påvirker det deg på noe vis at tilhengerne er utålmodig før det hele starter?
– Nei, det er nok veldig individuelt. Om man sitter og leser alle kommentarene på sosiale medier, så blir man påvirket, for det er i menneskets natur. De fleste blir nok påvirket, men i forskjellig grad. Personlig er jeg ganske flink til å stenge det ute og jeg holder meg også unna sosiale medier, så jeg blir ikke påvirket. Men jeg får en kommentar i ny og ne når jeg er på butikken, men det er bare sunt engasjement, så det går veldig fint.
11. Hvilke råd vil du gi til unge spillerne som ønsker å bli toppspillere?
– Det er å komme seg ut og trene. Få frisk luft. Bruk fotballen og masse touch på den. Jeg vet at samfunnet har endret seg veldig, at mange sitter altfor mye inne. Da er det veldig gledelig å se at mange barn er ute, for ved siden av der jeg bor i Ratvika, er det mange som har ballen bak på ryggen når de kommer med sykkelen. Det er fint å se de terpe på skudd og redninger. Jeg ser faktisk at slike ting eksisterer, men jeg skulle gjerne sett mer av det, for når man bli eldre, så har en allerede en del basisferdigheter, som er viktig om en skal bli god. Drøm stort når du er ung. Har man drømmer, så har mange som regel de rette innstillingene til å nå målene sine.
12. Hva betyr supporterne for deg?
– De er veldig viktige, og det har de vært hele tiden mens jeg har vært i AaFK. Det er klart at de som er her på kampene, og spesielt alle de som kommer kamp etter kamp eller står bak målet og synger, er gull verdt for klubben. Det virker også som de mobiliserer nå selv om vi er i OBOS-ligaen, og det setter vi veldig stor pris på. Vi er heldige som har dem. Og det er veldig bra at folk er engasjert, for det er så mye bedre enn likegyldighet. Da jeg kom tilbake og fikk høre navnet mitt runge over stadion og samtidig hadde de laget et stort banner til min ære, så betydde det veldig mye.
13. Hva er høydepunktet i karrieren?
– Personlig sett så er det at jeg to år på rad vant prisen “Den Gylne Bur”. Jeg tror jeg er den eneste nordmannen som har vunnet den, og det er pris som alle keeperkollegaene i 1. divisjon og Superligaen stemmer frem. Så det henger veldig høyt. Så er det de to cupgullene med AaFK og landskampene og da spesielt kvalik-kampene på Ullevaal. Det er noe jeg er ekstremt stolt over.
14. Hva er det verste du har opplevd?
– Jeg har veldig privilegert, for jeg har vært lite skadet og spilt stort sett jevnt og trutt. Jeg hadde en svart periode i hele 2020 i FC København, for da var Covid som gjorde at alt var nedstengt, noe som gjorde det vanskelig siden jeg satt mye på benken også. Men det desidert verste er det som skjedde i fjor, da vi rykket ned med AaFK. Det har jeg aldri gjort før, og det hadde jeg aldri tenkt at det skulle skje.
15. Hvilken arena fra Eliteserien vil du savne mest i år? Hvorfor?
– Det er noen fine arenaer der. Lerkendal er en veldig kul plass å spille, Brann Stadion er fantastisk når den er fullsatt. Og så må jeg også si at det er kult å spille i Molde selv om det har gått veldig dårlig sportslig sett. Med det er noe med de lokaloppgjørene hvor en møter et veldig godt lag.
16. Hvem i en fotballklubb gjør en jobb som du syns er svært viktig, men som nesten aldri får noe oppmerksomhet?
– De som drifter stadion. Ofte ser vi ikke så mye til dem, men vi oppdager det veldig fort når de ikke er der. Også de som fikser alt utstyret til oss om det en oppmann eller kitman. De gjør en uvurderlig jobb. Tilskuere ser alt det de elleve på banen gjør, men det er slik med fotballspillerne også, for vi har jo fokus på det som skjer på bana. Det er mye svært viktig arbeid som få ser, som blir gjort i klubben, for at hjulene skal gå rundt. Og så må vi ikke glemme ikke de frivillige som gjør en fantastisk jobb.
17. Hvilken mat foretrekker du å spise på kampdag?
– Jeg må ikke spise det samme hver gang. Det er viktig å få i seg nok karbohydrater, dagen før og på kampdag. Samtidig er det ganske standard de fleste plasser hva man spiser på kampdag. Frokost på borteturer for spillerne er som regel havregryn eller egg og bacon. Og så er det pasta bolognese til kampmat tre-fire timer før. Men jeg må ikke ha det, for jeg kan gjerne spise kylling og ris. Jeg er også opptatt av å ikke spise for mye på kampdag.
18. Hvilken musikk må du høre på kampdag?
– Jeg må ha musikk for å pumpe meg opp. Om det så er enten på ørene på vei til kamp eller i garderoben. Det varierer litt hva. Jeg må ikke ha Thunderstuck med AC/DC for eksempel. Så har jeg blitt veldig glad i dansk musikk, men må det må ikke være noe helt bestemt. Og så syns jeg det er veldig ok med musikk etter at oppvarmningen er ferdig med.
19. Hvordan er det å være kaptein i AaFK?
– Jeg har vært visekaptein før og i 2015 dro kapteinen vår, så da ble jeg utnevnt til å bli kaptein. Det er en drøm for meg, noe jeg har lyst til og noe jeg skal være. Med min historie i klubben, min erfaring som spiller og forhold til resten av spillergruppa, så leder jeg laget med den største glede. Det er veldig stort for meg.
20. Hvilke ritualer/ting, om noen, må du gjennomføre på hver eneste kampdag?
Jeg må ha en dusj før jeg spiller kamp. Om det så er på hotellet på bortekamper før vi kjører til stadion eller hjemme. Skal vi ta bussturen tidlig til kamp, så må jeg dusje før vi drar. Det er for å føle meg fresh før kampen skal starte. Jeg kan gjerne gå hele dagen uten å dusje, men når det nærmer seg kampstart, da må jeg ta den dusjen. Ellers må jeg gå ut på banen for å varme opp 50 minutter før avspark. Oppvarmingen må ikke være lik, men jeg må ut og få gjort alt jeg skal. Det er de viktigste.
