-Dette blir det ikke noe av. Byens hus vil komme til å miste sin verdi. Ikke minst vil det gå hardt ut over handelsstanden i byen vår. Her sitter det folk og finner på ting som ikke er politisk forankret, sier hun uten å skjule at hun er oppgitt.
– Jeg sitter i bygge- og delesaksutvalget, formannskapet og bystyret. Ikke ett ord har vi hørt om dette. Dette er ikke første gangen ting kommer ovenfra via media, og det er jeg lite fornøyd med. Her er det i ferd med å utvikle seg en ukultur, noe vi dessverre sett flere eksempler på siste året. Nå er vi der at vi venter på en stor bypakke. Da hører det ingen plass hjemme å begynne med «frimerkeregulering» på denne måten. Hadde vi trengt 1,8 millioner til noe så skulle jeg heller ha samlet det inn selv. Dette får vi pent takke nei til. Det er vanskelig nok for de som driver i sentrum fra før om ikke vi skal fjerne parkeringsplasser.
Bybussen går oftere men kollektivtilbudet er langt fra det man finner i større byer.
Byplansjefen på banen
Også byplansjef Ole Søvik er skeptisk til ensidig å fjerne gateparkering.
-At vi har tanker om et mer attraktivt sentrum for gående og syklister i fremtiden, betyr ikke at man kan gå i gang å fjerne parkeringsplasser uten videre. Det er ikke kommunens oppgave å sparke bein under de som vil drive handel og næring eller bo i bysentrum, sier han og forklarer.
Inngripen som dette krever langt mer planlegging og tiltakene må være et ledd i en overordnet strategi. Så langt har vi ikke kommet enda. Det er flott at kommunen nå har fått et million-tilsagn øremerket tiltak for gående og syklende i bysentrum. Men vilkåret om å fjerne 100 p-plasser må nyanseres og avklares nærmere med Miljødirektoratet før vi eventuelt kan akseptere en avtale. Dette tror jeg vil kreve mer samordning internt mellom ulike kommunale virksomheter, brukermedvirkning fra næringsliv og beboere og ikke minst politisk støtte. Vi har dessverre ikke det samme utgangspunktet for bilbegrensende tiltak som i større byer der man kan vise til et allerede godt utbygd kollektivtilbud.
Vår oppgave som kommune er å bidra til økt liv og aktivitet samtidig som vi selvfølgelig også må gå i retning av mer klimavennlige transportløsninger. Vi kan ikke ensidig score billige poeng bare på å redusere CO2-utslipp, selv om dette også er viktig, sier han.
Bysentrum er utsatt for vær og vind, noe butikkene er klar over og må forholde seg til. Da er parkeringsplasser i umiddelbar nærhet viktig.
Næringslivet i sentrum protesterer
På facebook kommenterer Alexander Kobbevik, daglig leder for Modo på Kiperviktorget, følgende:
«Hvis søknaden bygger på “gateterminalstudien fra Keiser Wilhelmstgt” hvor de fjernet alle parkeringsplassene fra KW gt 22-44 fra 5. – 23. september 2016 håper jeg at kommunen tar med data og fakta fra de næringsdrivende i Keiser Wilhelmsgt. I løpet av de 19-20 dagene parkeringen forsvant, gikk kundebesøket på Modo ned med 38% og omsetningen gikk ned 21% sammenlignet med samme periode året før. 2 dager etter at p-plassene var tilbake stabiliserte både omsetning og kundebesøk på normalt nivå. Parkeringsplasser i nærheten er avgjørende hvis vi skal tenke langsiktig med å drive butikk på gateplan i Ålesund. Jeg er veldig positiv for tilrettelegging av myke trafikanter og et yrende liv i gatene. Dessverre så er ikke klimaet i Ålesund like tilrettelagt for myke trafikanter, så adkomst med bil er et absolutt must hvis man skal drive butikk i den flotte byen vi har. Jeg tror uansett at kommunen tenker seg nøye om før de fjerner så mange parkeringsplasser, og ikke minst, fordeler de plassene som må vekk rundt omkring i hele sentrum og ikke bare en spesifikk gate»
Bypatrioten kommenterer
Nok en gang ser man eksempel på at deler av Ålesund kommune ikke evner å forstå dynamikken i hvordan et bysentrum fungerer.
Når enkeltstående forlokkende idéer som å bytte 1,8 millioner mot 100 parkeringsplasser får fotfeste, gjør man ikke bare vondt verre, man setter viktige prosesser og optimisme på hold.
Man får i tillegg et samlet næringsliv som opplever å ha en kommune som motarbeider muligheten for å skape et godt næringsgrunnlag i en attraktiv bykjerne. Som man i løpet av ganske få år har kommet langt i prosessen med å lykkes i.
At kommunen har vyer og får inspirasjon fra andre, er flott, men der er intet nytt i konseptene fra de store byene. Problemet ligger i at vi ikke er en storby. Vi er en middels stor by, en plass på Vestlandet, utsatt for vær og vind og ikke minst stor handelskonkurranse internt i egen by.
Det må man ta med i regnskapet. Uansett hvor forlokkende bilfrie sentrum kan virke.
Man bør begynne i andre enden. Med å utvikle gode kollektivløsninger og byrom først. Så heller fjerne parkeringsplasser ved behov. Ikke omvendt. Ei oppgave som, skal man lykkes, krever et sterkt forankret samarbeid mellom kommune, næringsliv og private aktører.
Til opplysning får man ca. 50 meter med gang- og sykkelsti for 1,8 millioner kroner. Eller fire opphøyde gangfelt med belysning.
100 parkeringsplasser, forutsatt at det er opptatt hele dagen, vil i løpet av et år gi nærmere fire millioner i inntekt. Øremerker man de millionene til utvikling av gode byrom så er vi langt lengre kommet på ett år.
Hvorfor ikke?
Vi betaler parkering og pengene går tilbake til å skape et enda mer attraktivt bysentrum? Da kan du gjerne øke prisen med fem kroner også. Bare man kommer i gang.
Gode byrom er viktig. Byrom som gir plass til mennesker er ikke bare fremtidsrettet men det som må til for at byen skal myldre. Jugendstilsenterets prosjekt "Byen" har gitt mellomrommet en viktig plass. Det betyr ikke at man med et tastetrykk kan ta bort trengte parkeringsplasser.
Vær og vind i bysentrum gir et helt annet næringsgrunnlag enn hos de store kjøpesenterområdene som i tillegg tilbyr gratis parkering.
