-Ja, jeg får jo det. Da blir jeg “hun forfatteren” som har gitt ut bok.
Blir “noen”
Og i september skal det skje. Da gir Therese Brunstad ut bok på Lyrikkforlaget. Og diktsamlingen bestående av 30 dikt har hun kalt “Med dette er jeg kanskje noen”.
-Det å være en del av arbeidslivet gir jo en slags ekstra identitet vi som av flere grunner ikke har vært i stand til å stå i en jobb. For da blir du jo han bussjåføren, hun i kassa på Kiwi, eller politidama. Det er en del av deg som forteller noe om deg, sier Therese, som sier at utfordringer med helsa har gjort at hun ikke har fått delta i arbeidslivet særlig mye.
Å skrive er ikke noe nytt for henne, for både dikt og humor har kommet på papiret fra pennen hennes. Og det er ikke en mørk alvorstung bok hun i høst legger på disken.
-Nei, det er ikke det. Den er også lystig, litt selvbiograferende lyrikk og historiefortellende.
Det er mange som Therese, som har utfordringer og dermed blir holdt utenfor arbeidslivet.
Wenche og Jonas
-For meg er det viktig at folk kjenner seg igjen i det jeg skriver. Men jeg har også vært opptatt av å ikke være utleverende. Det er ei bok om utenforskap, og der står mange, sier hun.
-Ta for eksempel julebord. Det er en begivenhet forbeholdt de som er i en jobb med kolleger. Også det har jeg et dikt om. Noen lange, og noen korte. Og jeg har to figurer, Wenche og Jonas som går igjen. De er et univers i forfatterskapet jeg vil skrive mer om, for jeg har materiale til enda ei bok, samtidig som jeg skriver på andre ting, avslører hun.
Therese er på mange måter ei aktiv dame i samfunnet, og beskriver deg som samfunnsengasjert. Hun, deltar i frivillig arbeid, blant annet som styremedlem i Angstforeningen, og er politisk aktiv i partiet Rødt, der internasjonal politikk opptar henne mye.
Hun er veteran i stand-up miljøet i Ålesund og har skrevet mange humortekster til revy og stand-up.
Fotball engasjerer også den nybakte bokforfatteren, og lagene er AaFK og Everton. I tillegg er hun medlem i Fontenehuset, som gir et sted å skrive, og fellesskap.
51-åringen har brukt et halvt år på å forfatte boka som nå kommer ut.
-Jeg sendte inn manus til Lyrikkforlaget i januar, og de likte det de leste og ville gi ut.
Spent
-Nå er det alvor?
-Ja. Det kan du trygt si. Fra teori til praksis. Det går liksom opp for meg at nå skal folk faktisk lese det jeg har skrevet, men selv om det er en diktbok så betyr ikke det at den er vanskelig å lese, og den er veldig lite trist og tung.
-Nervøs?
-Jeg er jo spent på mottakakelsen, og det har vært en litt angstfull periode der jeg må stikke fram hodet, og nå er det alvor.
Men så kan jeg ikke tenke meg en bedre midtlivskrise enn å gi ut bok. Jeg har gått svanger med den i mange år, og nå kommer den ut, så nå planlegger jeg bokslipp, sier Therese, som er generelt engasjert i problematikken hun tar opp.
-Moralen i boka er vel at veldig mange på et tidspunkt i livet faller ut av arbeidslivet. De blir observatører mer enn deltagere. Så en bør gi plass også til de som kan jobbe litt, sier hun.
Og klart Therese gir oss en smakebit fra boka si. Her er “Kollegadiktet”.
Kollegadiktet
I natt drømte jeg
at noen hadde spist opp yoghurten min
som stod i kjøleskapet i kantina
Ikke nok med det
Noen hadde også brukt min kopp
den med god hank
og et bilde fra en science fiction-serie på
Jeg tenkte at det var nok Wenche
Dette er typisk Wenche
Eller Jonas! Aha. Klassisk Jonas
Og så våknet jeg
Jeg har ingen jobb
Jeg har ingen yoghurt å stjele
Koppen min med god hank
og et bilde fra en science fiction-serie på
står i skapet mitt hjemme som vanlig
Og jeg tenker på Wenche
og jeg tenker på Jonas, at jeg savner dem
selv om de ikke finnes på ordentlig
Sånn er det vel bare
Men kanskje jeg en dag får plass
Plass hos Wenche og Jonas og gjengen på kontoret
Da skal jeg alltid ha en ekstra
yoghurt i kjøleskapet til Wenche
Og når Jonas stjeler koppen min
skal jeg riste på hodet og mumle
Det er verdens beste kopp
du kan få låne den i dag også.
