Denne tirsdagen er spesiell: Det er den første offisielle åpningsdagen for Prosjekt Løvetann, Mats sitt hjertebarn og drømmeprosjekt – og en arena for livsmestring i praksis.
En gammel fjøs med nytt liv
Vi får omvisning i fjøset – et tidligere melkefjøs som nå er under full transformasjon. Verksted, oppholdsrom og kjøkken er på vei inn, og alt gjøres med en tanke bak: mestring, fellesskap og mening.
– Denne gården sto nærmest forlatt i ti år før vi fikk bruke den, forteller Mats. – Med Roger Hofseth på laget, fikk vi tilgang til eiendommen og fra starten har det vært ungdommene selv som har utført mye av jobben med å få den i stand igjen. Nå som en arena for livsmestring for alle, i stedet for melkeproduksjon, fortsetter Mats med et bredt smil om munnen.
Prosjektet er per nå bygget opp rundt faste tirsdager, og det er bare å titte innom og bli med mellom klokken 16.00 – ca.20.00. Og, som Mats forklarer, alle er velkommen hit, uansett alder, kjønn eller bakgrunn.
– I dag står grilling først på planen, forteller Mats videre. – Så snart kjøkkenet er kommet på plass vil ildsjeler i nabolaget bidra med middag hver uke – og etter mat, samler vi gjengen til oppstartsmøte, fortsetter han.
På en enkel tavle inne i fjøset fordeles oppgaver. Mats forklarer rolig og tydelig, og alle lytter.
– Alle spørsmål er lov, og alle får prøve det de har lyst til, sier han til ungdommene, som nå er klare for å gyve løs.
Traktorer, firhjulinger og ansvar
På gårdsplassen durer en traktor i gang. Bak rattet sitter Britanius, en av ungdommene som har vært med i prosjektet nærmest fra start. I dag får han starte traktoren selv, og det gjør han med en selvsikker ro som røper erfaring.
– Han har vært her mye og er blitt så trygg at han får lov til å håndtere både traktor og andre kjøretøy alene nå, forteller Mats stolt. Det er det vi snakker om når vi sier mestring.
Bypatrioten observerer hvordan Britanius hjelper de nye – forklarer, demonstrerer og viser vei. Han har allerede blitt en ressurs for andre.
– Nå må du huske å vise hvordan du kjører firhjulingen også, ikke bare kjøre selv, minner Mats ham på med et glimt i øyet, før Britanius og nykomlingen Nico hiver seg rundt for å laste stoler og puter på hengeren.
Nye ansikter, nye muligheter
For Nico er dette første gang.
– Mamma tipset meg om dette stedet, og jeg tror det kan bli veldig gøy. Jeg gleder meg spesielt til å prøve traktoren! smiler han.
En annen nykommer, Christian, får kyndig veiledning av Britanius og frivillig mentor Preben – en bilmekaniker som er med fast og lærer bort alt fra teknikk til tålmodighet. Christian begynte dagen med å spyle gressklipperen og gikk etter maten i gang med å skru på den.
– Vi har alltid noen oppgaver som må gjøres, men det viktigste er at alle får prøve seg på det de har lyst til, sier Mats.
Kalver på vei og hjerter i arbeid
Denne tirsdagen er det også et konkret mål: å rydde og klargjøre jordene til kalvene som kommer neste uke. Det innebærer alt fra å fjerne gammelt gjerde, plukke søppel og sette opp strømtråder – og her er det ungdommene som gjør jobben, med stort alvor og stor glede.
Drømmen er å ha åpent hver eneste dag, forteller Mats oss. Foreløpig er det tirsdager som gjelder, og hver gang er det mentorer – frivillige voksne – som er til stede og bidrar.
– Vi prøver å holde en maksgrense på fire ungdommer per mentor, forklarer han. Da får vi tid til å se alle.
Et sted å vokse
På tunet triller traktorene bortover veien i det som best kan beskrives som en liten parade. Smil, motorlyd og gress på støvlene – dette er ikke en vanlig tirsdag. Dette er et sted der ungdom får kjenne at de betyr noe, at de kan bidra – og at det finnes rom for både læring og latter.
Byens gode hjelpere handler nettopp om dette: Menneskene som gjør en forskjell – og stedene der forskjellen faktisk skjer.
Les flere saker om #byensgodehjelpere
Artikkelserien er støttet av Sparebanken Møre.
