Han var en våken kar, skomaker Knut Gregorius Lied, som så muligheten til å bygge den første Fjellstua på vestpynten av Aksla. I november 1903 åpnet han stedet med restaurant, som var ment å holde åpent for folk flest sommerstid.
Da bybrannen kom bare et par måneder seinere, i januar 1904, måtte de kjempe mot flammene og gnistene som truet med å sette fyr på nybygget oppe på Aksla. De klarte å holde brannen borte. Imidlertid mistet han og familien sitt eget hus i Løvenvoldgata, noe som gjorde at han flyttet med kone og åtte barn, til toppen av byfjellet.
Der ble de boende alle 10, og barna de gikk på skole i byen, på Nørvøyskolen. Snakk om skolevei! Opp og ned trappene, i all slags vær! (Les egen sak om trappene som ble påbegynt i 1885 og bygget etappevis frem mot 1900-tallet).
Knut, som selv var en kjent avholdsmann, solgte Fjellstua i 1916 til Symra (Godtemplar ungdomslag), som drev den videre som kafé helt til på 1980-tallet. Da var folk lei av å ikke få kjøpe alkohol til maten, på stedet som folk flest trodde de eide en liten del av.
Folk har nemlig gjennom alle år oppfattet Fjellstua som et offentlig/kommunalt sted. Det har det aldri vært!
Etter Symra var det Brødrene Jangaard som tok over. De eier stedet den dag i dag.
Kuppelen, som troner på taket, kom i 1985 og den var det arkitekt Sverke Mogstad som stod bak. Samme mann som tegnet det mye omdiskuterte Rådhuset i Ålesund. En kritikk han etter sigende «bar som en mann».
Den største endringen på Fjellstua kom imidlertid under en brann i 1934. Først da fikk Fjellstua «funkis»-preget, bygd i betong og seinere utvidet i alle retninger. Et helt annet uttrykk enn det trehuset hadde, som tidligere hadde stått der, og som la grunnlaget for Fjellstua som vi kjenner den i dag. Arkitekt for Fjellstua av 1934 var Jens Bang Braaten.
Tekst: Harald Grytten/Trine Klemetsen
Foto: Sindre Nakken/Trine Klemetsen
Gamle bilder: med hjelp fra Sponland foto
Les egen sak om trappene og flere av byens hus her! (Nye episoder publiseres fortløpende)