Av: Bypatrioten
«Ett av målene med sentrumsstrategien er å finne en felles retning for utviklingen av bysentrum framover. Dette vil innebære å kartlegge og beskrive dagens situasjon og avklare retning framover innen blant annet gatebruk, parkering, mobilitet, turisme, byrom, Jugendbyen og problemstillinger rundt universell utforming» står det i sakspapirene som ligger klar til første behandling.
Trenger vi dette?
Trenger vi flere planer og strategier kan man spørre seg, og for oss som jobber daglig i terrenget mellom flere hundre aktører på gateplan er det umiddelbare svaret ja. Denne trenger vi. For det er med en strategi som dette, forankret hos flere, vi kan bygge en felles forståelse for de oppgavene som står foran oss som by.
Hvordan skal man ellers vite hva den andre gjør? Hvor andre legger inn innsatsen som vi kan doble ved å gå andre veien. I stedet for å motarbeide?
Denne byen er satt sammen av utrolig mange gode krefter som daglig– jobber for en bedre by, men problemene oppstår når det det blir egeninteressene som bevisst eller ubevisst råder. Da får man aldri fart på ballen. Da blir man stående i den samme diskusjonen om høyre eller venstre, om det er de eller de aktørene som skal få legge løpet, det blir skapt omkamper, og det jobbes under bordet i stedet for rundt bordet.
Det er ikke et godt sted å være. Det tapper en by for krefter. Og det kler oss ikke.
Utvikling i ønsket retning
En strategi som dette kan i stedet for, være det som gir oss dynamikken der vi får brukt felles og ulik kunnskap, får på plass prioriteringer, gir rom for nyttige samarbeid på tvers og i retur får en by som utvikler seg i en ønsket retning. Satt av oss alle. Som by.
Helt enig blir vi aldri, men de beste løsningene ligger i de diskusjonene som vi som by trenger å ta. Så må vi også bestemme oss. Ellers blir det faktisk lite av alt. Og det er vi dessverre kjent for.
Det å få på plass en overordnet strategi for sentrum, kan ha svært mange fordeler. Veien til målet kan blant annet belyse mange viktige saker, gi medbestemmelse og økt kunnskap på tvers. Når vi så sitter på det det endelige dokumentet, kan det i tillegg til å inspirere også gi mange muligheten til å faktisk utføre oppgaver som tjener egen by, som bidrar i kommunekassa. Og det kan forplikte til god politisk styring.
Byutvikling tar tid, og vi kan ikke ha det sånn at vi skal skifte retning hvert fjerde å, eller fra sak til sak. Noe må vi faktisk være enige om å jobbe sammen om, ikke bare i fem, ti, men kanskje 20 og 30 år. Og det arbeidet kan starte nå.
Vi leser av papirene at kommunedirektøren anbefales at arbeidet startes opp, og gjør man det er vi i gang. Det ville trolig utløst en liten sjampissprett for Bypatrioten på et hjørne i Kipervika som husker møtet på Teaterfabrikken for snart 15 år siden som om det var i går.
Da jobbet undertegnede som sentrumsleder og hadde samlet politikere, næringsaktører og andre interessenter til nettopp et møte om en felles vei videre.
I hånden hadde jeg med en stor gul plakat og en sprittusj. Og jeg utfordret sittende ordfører Eva Aurdal.
Kan vi finne 10 felles punkt vi som by er enige om at vi skal jobbe med?
Det er femten år siden. Og fortsatt spør vi.
Kan vi finne de punktene vi er enige om at skal skje? Og gjerne i prioritert rekkefølge? Som kan diskuteres og snues på ettersom verden går fremover? Kan vi få det ned i en felles strategi?
Vis meg den bedriften som klarer seg uten et styringsdokument for veien videre. Som lar de ansatte holde på med det de mener tjener seg selv best i stedet for å dra i samme retning.
Det gleder oss å se at kommunedirektøren innstiller på at vi starter opp for alvor. Ifølge papirene er forarbeidet gjort, midlene allerede skaffet til veie, og vi er mange som trenger verktøyet skal vi kunne bidra – for en enda bedre by!
