Til toppen

Hva skjedde med ja-kommunen?

Kommende torsdag skal Ålesund bystyre bestemme seg for om de skal redusere åpningstidene til byens utesteder med en time. Som om det ikke er nok, kommer det forslag fra rådmannen om å stenge byens uteserveringer ved midnatt. 

Hoffmann i gågata.

Hoffmann i gågata.

Sistnevnte virker som et utspill som kommer i 12. time for å lage ståhei for å ta vekk fokus fra de andre upopulære innskrenkingsforslagene. 

I forrige runde dette var oppe til debatt gjorde Bypatrioten grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor politikerne velger å redusere åpningstidene og begrense tilgangen til alkohol.  

Vi fant ikke en eneste undersøkelse som påviste at en times kortere skjenketid har effekt på voldsproblematikk eller andre uønskede hendelser. Politiet ga også uttrykk for at byen vår er tryggere enn noen gang. 

 “Ålesund er en turistby! Ja til et levende og urbant sentrum! Ålesund er studentbyen!”

De politiske parolene sitter løst når det er tid for valg. Festtalene om region- og byutvikling sitter enda løsere.  

 Så kommer hverdagen. Da alt faktisk skal på plass. Da virker alt plutselig så vanskelig.

 

Hard jobbing over tid
Vi er i siget som aldri før i bykjernen. Vi har fylt lokalene på gateplan, realiseringen av sørsiden er nærmere enn noen gang. Det kulturelle tilbudet pulserer, turistene kommer fra hele verden og en rekke aktører og næringsdrivende kjenner på en etterlengtet opptur.

Dette har ikke skjedd av seg selv. Dette har vært beinhardt og langsiktig arbeid på tvers av ulike aktører og bedrifter. Mange har gjort et grundig stykke arbeid for at Ålesunds bysentrum skal ha et tilbud som en by av vår størrelse fortjener. 

De har tenkt nytt, samarbeidet, satt i gang – og satset. 

Når forslag som dette plutselig kommer på bordet uten at det gir inntrykk av annet enn hestehandel mellom politiske partier, da må vi få lov å spørre høyt: Har byens politikere og administrasjon anelse om hva det krever å holde et sentrum levende? 

By eller land?
Det er jo akkurat tilbud som dette som gjør en by urban. At det pulserer. Man kan ikke snakke om en levende by og landlig fred og ro i gatene etter midnatt i samme åndedrett. 

Det er jo det vi liker når vi drar til byen: Lyden av folk. Lyden av liv. Man kan ikke, bit for bit, ta fra en hel bransje næringsgrunnlaget, for så å forvente at de stiller opp med varierte tilbud mandag morgen. Da er de nødt å holde de stengt søndager og mandager. Og onsdager. 

Hva skjer da med bysentrum?  

Skal vi ta Ålesund sentrum et hakk videre så må vi henge på. Det oppleves som fryktelig bakstreversk om ikke våre politikere lar oss ligge i front. Vi er omsider kommet til et punkt der vi kan begynne å kalle oss en levende by, med veldig mange gode tilbud innen kultur- uteliv, handel og vandel. Det er svært stolte av. 

Dersom dette forslaget går gjennom uten et bedre faktagrunnlag og begrunnelse, vil Bypatrioten gå langt i å si at vi har et problem. Med politikere som ikke har skjønt arbeidet som ligger bak. Politikere og en administrasjon som ikke ser hvor langt vi faktisk har kommet i denne byen. At vi ligger langt framme, sammenlignet med andre byer på vår størrelse.

Men det hører vi ikke at de sier høyt. Vi hører om reduksjoner, begrensninger og umuligheter. Der vi andre ser muligheter. Hva skjedde med ja-kommunen Ålesund? 

 
Bypatrioten – for en bedre by! 

Ei spørrerunde med flere sentrale aktører avdekker at forslagene som nå skal behandles ikke faller i god jord. 

Ivar Breivik er leder av XL-gruppen og en stor aktør i utelivsbransjen i Ålesund.

Ivar Breivik er leder av XL-gruppen og en stor aktør i utelivsbransjen i Ålesund.

Ivar Breivik, XL gruppen:

– Man kan lure på hva de holder på med. Ta bestemmelsen om sprit ute som de la ned forbud mot. Vi må nå forklare spisegjester og turister som vil ut i solveggen å ta seg en Irish Coffee, at det ikke er mulig. Er det sånn at en Irish lager mer rabalder enn en halv liter med øl. Jeg skjønner ikke hva som er greia. Folk ler av oss. Dette går ut over oss som spisested. Dette skaper uro for ansatte som blir utsatt for unødvendig press av våre gjester. Folk reiser mye og har andre vaner enn før i tiden da det handlet om å drikke mest mulig. Det er ikke sånn lengre. Det er like mye alkohol i en gin tonic som en halv liter øl. På Hareid kan du sitte ute, men inne i byen er det stopp. Dette henger ikke sammen! De er i ferd med å ødelegge for ei av dei mest voksende næringene, reiselivet. Men å bruke milliarder på å markedsføre oss, det skal de. Vedrørende stengetidene føles det bare som om at vi motarbeides. Vi har vakthold, vi er pålagt reglement både med støy og volum, så jeg har problemer med å se at vi forstyrrer noen tettbebyggelse. Vi vil ha folk som bor i byen for at de liker liv og røre. Det må de forvente når de velger å flytte til et bysentrum. Her bygger vi, her koser vi oss og her lever vi. 

 

 

Ante Giskeødegård er grunder og leder av Momentium, som blant annet står bak Terminalen, nye Molo Brew og en rekke festivaler.

Ante Giskeødegård er grunder og leder av Momentium, som blant annet står bak Terminalen, nye Molo Brew og en rekke festivaler.

Ante Giskeødegård, Momentium:

– Jeg mener dette forslaget vil senke attraktiviteten til Ålesund som aktivitetsby og dermed hindre utvikling av nye arbeidsplasser. Det vil oppleves som negativt for kundene og bety tapte inntekter for utelivsbransjen, som allerede har et smalt omsetningsvindu.

Johan Andre Eikrem, Hoffmann:

– Det at de fjernet sprit fra uteservering er bare merkelig. At de nå skal stramme inn på uteservering i tillegg… Vi ser ikke de gode argumentene som tilsier at dette har noen virkning. Hvor er tallmaterialet? De legger ikke frem noe som helst. De tar avgjørelser uten å begrunne det. 

– Enten er det befolkningen som har dummet seg ut når de gikk til valg, eller så er det politikere og administrasjon som ikkje skjønner hva de holder på med. Lurer virkelig på hva de ønsker å oppnå.  Her sier de at de vil ha et levende bysentrum på ene siden, men så gjør det det stikk motsatte. Jeg er så oppgitt over forslagene at jeg sliter med å formulere meg, og det sier sitt. Vi er mange som har dette som yrke på heltid og med ekstra kostnader atter en gang blir det mindre marginer. 

Astrid Eidsvik er rådmann i Ålesund. (Foto: Helse Midt-Norge)

Astrid Eidsvik er rådmann i Ålesund. (Foto: Helse Midt-Norge)

“Støy kan gi uhelse”
Rådmann Astrid Eidsvik begrunner tidligere stenging av uteservering med at støy fra feststemte mennesker kan være til stor sjenanse for fastboende i nærheten.

Hun minner om at  “støy som forstyrrer innsovningsfasen, gir gjentatte oppvåkninger og redusert søvntid har spesielt vist seg å bidra til uhelse, med blant annet økt risiko for hjerte-karsykdom, nedsatt reaksjonsevne, angst og depresjoner.”

Her kan du lese hele begrunnelsen fra rådmannen. 

Hva mener du om forslaget om å stenge uteserveringen ved midnatt? Gå til vår Facebookside og si din mening.