Ingen vil bo i en «dau by».
Det var sånn det hele startet. Trine Klemetsen i Bypatrioten var lei av negativitet, at folk snakket ned egen by og overskrifter som ikke tok oss noen vei. Fenomenet er helt sikkert noe mange kjenner igjen fra andre byer.
Men irritasjonen ble så stor at Klemetsen bestemte seg for å ta grep. Lite ante hun da om rekkevidden av det som i dag er en bedrift med et team på elleve dedikerte personer, et hav av ulike samarbeid med næringslivet samt egne prosjekter under mottoet: For en bedre by!
– Jeg var så lei av at alle snakket om at Ålesund var en dau by. Jeg så ingen dau by. Jeg kjente til en masse dyktige folk og observerte alt det positive som skjedde i kriker og kroker. Jeg visste at byen allerede da hadde mye å by på. Dermed startet jeg ei enkel side på Facebook der jeg fremsnakka alt og alle. Det var ikke vanskelig. Fremsnakkingen ble en motvekt til alle de negative røstene, sier Klemetsen.
Kulturkalenderen så dagens lys
Det tok ikke lang tid før Ålesund-entusiasten fant ut at all negativiteten bunnet ut i at folk faktisk manglet kunnskap. Folk visste blant anna ikke hvor mange butikker byen hadde, de visste ikke hva som skjedde og når det skjedde.
Da ble kulturkalenderen født.
– Jeg husker at jeg og ungene kjørte rundt for å ta bilder av plakater som var hengt opp. Jeg noterte ned det vi fant, systematiserte det og fikk det inn digitalt. Vi inviterte flere aktører i byen til å bli med på en felles satsing slik at byen skulle få en samlet kalender utad. Men det smuldret opp. Kanskje var det fordi noen trodde at man kunne tjene penger på dette og ville ha trafikken selv? Det er jo greit det, men vi ga oss ikke og fortsatte arbeidet med å legge informasjon om alle aktivitetene i byen inn i en kalender. Først i dag, ti år etter, kan vi si vi har fått det til.
– Vi har i dag byens beste kulturkalender som alle kan benytte seg av. Og den er helt gratis for både publikum og arrangører. Både innbyggere og tilreisende bruker kalenderen for å orientere seg om alt som skjer i Ålesund. Og det er akkurat som vi drømte om. Et redskap som gagner en hel by, sier Klemetsen stolt.
Det er en ting til som Klemetsen har brent for hele sitt voksne liv. Nemlig byutvikling.
– Jeg så et rom og behov for å snu på mye. Først på hvordan vi tenkte byutvikling. For ti år siden var ordet gjerne forbundet med byggeprosjekter og veier. Vi begynte å snakke om kultur som brobygger, om folk og om de viktige mellomrommene. Der folk er vil det også vokse frem nytt, sa vi den gang. Derfor var det viktig for oss å samtidig fortelle om hvor og når ting skjedde og hvilke tilbud som fantes. Når flere vet hva som skjer og kan delta, vil det skje mer. Derfor har kulturkalenderen vært vårt viktigste redskap underveis. Samtidig jobbet vi i kulissene med informasjon, idéer, ny kunnskap og rett og slett å koble gode krefter sammen med hverandre.
Nå har Klemetsen lagt merke til at aktører i andre byer kopierer prosjektet Bypatrioten.
– Det er ingen ting som gleder meg mer enn å se at vårt prosjekt har medført at andre fremsnakker byen sin og det som skjer der, samt at de er med på å skape debatt om byutvikling.
En tullete forretningsmodell
Hva så med merkevaren Bypatrioten?
Det er ingen tvil om at gründer Trine Klemetsen har bygget en solid merkevare. Når vi ser på rekkevidden av hva Bypatrioten har blitt, skulle man kanskje trodd at det var nøye strategiplanlegging, streng økonomistyring og inntjening som lå i bunn fra første øyeblikk.
– Det som har kommet av inntekter har gått raskt videre til fellesprosjekter og honorar til de som har vært med på å dra lasset. Vi har blant annet en egen person som jobber med den annonsefrie kulturkalenderen. Og sånn holder vi på.
– Men det er klart vi sitter med mye kunnskap om byen vår. Ellers hadde vi ikke kunne startet opp et så ambisiøst prosjekt, legger hun til.
Hun sier det har handlet om å legge stein på stein og ikke minst ha is i magen. I dag har Bypatrioten en imponerende følgerskare i sosiale medier, og lesertallene på bypatrioten.com øker hver eneste dag.
Med over 40 000 følgere på Facebook og nesten like mange på Instagram, kan man trygt si at «Ålesunds jungeltelegraf» lyktes, men også ble til noe større.
– Det begynte jo med slagordet “Ålesunds jungeltelegraf”, sier Klemetsen. At vi skulle fortelle alt vi visste til alle. Hva som skjer, hvor det skjer og når det skjer. Enkelt og greit. Etter hvert ble vi også nysgjerrige på å finne fakta. For hvordan kan vi utvikle en by uten å vite hva som finnes her? Folk mente mye og sterkt om ting som kanskje var helt på viddene. Myter, som vi sier, legger hun til.
Mye mer enn et nettsted
Dermed startet den store jakten på fakta, med trafikktelling, kollektivtrafikk, kartlegging av antall besøkende i byen, butikker, restauranter, konserter og så videre. Mye av materialet endte opp i et sentrumsregnskap, som mange i dag bruker som bakgrunnskunnskap når de skal planlegge ulike prosjekter.
– Det å ha fakta på bordet er alfa omega når man skal utvikle en by. Ikke bare synliggjøres det vi har, men tallene gir et bilde på hva vi mangler, hva vi skal bruke kreftene på, hva vi kan forsterke, eller hvor vi bør skape nytt, sier Klemetsen om sentrumsregnskapet som kom ut første gang i 2019.
De fleste kjenner Bypatrioten gjennom sosiale medier. Men ikke alle kjenner til den høye aktiviteten i kulissene.
– Et slikt prosjekt kan ikke gjøres halvveis. Det må gjøres skikkelig. Da er det fantastisk at vi daglig jobber sammen med flere av de 180 støttespillerne våre. Og vi svarer på publikumshenvendelser så godt vi kan. Vi får spørsmål om alt fra åpningstider på polet til forslag om artister til firmafester. Folk spør oss om alt mulig. Det vi ikke vet, finner vi fort ut av, sier hun.
Livet i kommentarfeltene
Men det er én ting Bypatriot-Klemetsen har et blandet forhold til: Kommentarfeltene i sosiale medier. Det er veldig viktig for Bypatrioten å ha tilstedeværelse der diskusjonene foregår. For det er ikke alt som blir sagt i debattene som er like fakta- og kunnskapsbasert som hun ønske.
Det kan dessverre føre debatten på ville veier, sier hun.
– Jeg håper at enda flere orker å engasjere seg i kommentarfeltene. Både bedrifter, privatpersoner og aktører med kunnskap og innsikt. I en tråd med bare surmaga kommentarer kan det fort dannes et bilde av at det “sånn er det”. Men slik er det ikke, sier Klemetsen.
– Kanskje er det i realiteten åtte-ti sterke stemmer som tar stor plass, mens vi kjenner minst 2 789 andre som er uenige. Men de orker rett og slett ikke å delta i debatten på grunn av klimaet i kommentarfeltet, legger hun til.
Bypatrioten har begynt å ta til motmæle i kom- Vi ser at stadig flere kommer på med en tommel opp og sier fra på den måten. Det er veldig godt å se, sier gründeren om ryggdekningen når det stormer i kommentarfeltet.
– Jeg mener at alle aktører og bedrifter som velger å ha ei Facebook-side også er ansvarlige for å moderere debatten. Der er det dessverre mange som ikke tar tak. Det skaper en dårlig og unyansert debatt når kunnskapsrike folk ikke orker å delta, sier hun.
Vurdert å gi seg
Trine Klemetsen har jobbet sammenhengende med by- og samfunnsutvikling i 14 år. Det er ikke få idéer og prosjekter som luftes via Bypatrioten.
– Vi kan etter hvert en del om det som skjer her i byen. Men det er langt fra alt vi skriver om. Vi publiserer det som kan fremsnakkes. Utfordringer og problemer løser vi heller sammen med andre gode krefter, aktører som vil byen vel. Og slike er det heldigvis mange av.
Det å drive et prosjekt «fra fortauskanten og opp» har ikke bare vært rosenrødt. Selv om det utad kanskje ser veldig gøy ut å være med på alt som skjer. Noen ganger har det holdt hardt. Bypatrioten har vært nære ved å gi seg.
– Jeg kommer på to ganger der jeg har tenkt at dette gidder jeg ikke lengre. Ett tastetrykk og prosjektet hadde blitt slettet. Da tenker jeg på Fellesfyrverkeriet og Torghagen med paller på Kiperviktorget.
– Jeg tror ikke folk skjønner hvor tungt det er å skulle gjøre ting for første gang, som da vi skulle organisere et Fellesfyrverkeri i Ålesund. Det å få med folk på tanken, løse alt det praktiske, samle inn 20 kroner i slengen i en folkespleis, svare på mailer fra folk som var uenige – til at det hele ble avlyst på grunn av storm. Da var det mange som mente de visste bedre. Og de snakket gjerne høyt. Så det ble alt annet enn hyggelig, sier hun.
– På nyttårskvelden da avlysningen var et faktum en time før oppskytningen, satt det to barn i ei mørk stue hjemme hos oss og lurte på om ikke vi også skulle pynte oss eller spise noe, siden det tross alt var nyttårsaften. Da så jeg meg selv utenfra og tenkte: Hva i alle dager er det jeg holder på med!
Historien går fortsatt går inn på henne.
– Jeg lærte mye da, om hvem som heier på hva og hvorfor. Heldigvis har jeg blitt både sterkere og klokere med tiden.
Før hun river seg ut av det og ler.
– Det er derfor jeg velger å kalle det et prosjekt. Et prosjekt har jo en start og en slutt. Så når vårt samfunnsoppdrag føles unnagjort eller at det ikke føles meningsfullt å fortsette, så har vi en vei ut. Men her er mer enn nok å gjøre og mange gode krefter. Dette arbeidet gir mye mer enn det tar. Hver eneste dag, sier Klemetsen med stor overbevisning.
Åpning av nytt kontor
At ting tar tid, er det liten tvil om. Enten det er snakk om å skape, utvikle eller ta vare på en bedrift. For Trine har det vært viktig å være tålmodig, all den tid det handler om å få med seg andre, endre holdninger eller få ut fakta om det man har i egen by.
– Det hadde vært den enkleste ting i verden å ansette tre selgere og kjøre full kommersialisering, sanke lavthengende frukter og ta enkle seire. Men det er ikke der vi vil være. Det er muligens irriterende for noen, med tanke på både de høye lesertallene og markedsandelene vi har. Men vi har en jobb å gjøre. Kall det gjerne et samfunnsoppdrag. Det vi tjener, investeres i videre arbeid for en enda bedre by. Så får vi se hva de neste ti årene bringer, sier hun.
Bypatriot-gründeren gleder seg til endelig å kunne invitere inn folk i splitter nye lokaler etter tre lange år med hjemmekontor på grunn av covid. De samme lokalene huset det første kontoret til bedriften. Etter noen år borte, føler Bypatrioten at det er i Kipervikgata de hører hjemme.
– Det er vanskelig å sette ord på hvor mye vi gleder oss til å ha en møteplass for ansatte, samarbeidspartnere og skape masse aktivitet. Du skal ikke se vekk fra at det kommer tytende nye idéer ut døren og nedover Kipervika i tiden fremover. Men først er det julemarked, gratis juletog og “Den store gavesekken” før det blir juleferie og vi skal ut med alt vi skal gjøre i 2024, sier hun.
Sammen med resten av teamet i Bypatrioten inviterer hun til åpningsfest for støttespillere torsdag, før det blir åpent hus for alle på lørdag fra klokka 12:00 til 14:00
– Kom gjerne innom og si hei. Vi skal hive på kaffi.
Kjernevirksomheten til Bypatrioten:
- Ha gode flater i sosiale medier og på nett med åpent og gratis innhold for alle med Kulturkalender. Hovedvekt på forhåndsomtaler, som inkluderer og skaper økt deltakelse. Kun lokale annonsører på nettsider.
- Samarbeid mellom 180 Bypatrioter – bedrifter som ser samfunnsverdien av prosjektet. Å bygge by fra fortauskanten og i sosiale medier.
- Skape arrangementer som er åpne og tilgjengelige for alle.
- Kunnskapsdeling og informasjon mellom aktører.
- Folk først. Vi tror og heier på alle som vil få til noe og hjelper gjerne til enten med å finne lokaler eller skrive om det.
