(Tekst: Trine Klemetsen. Foto: Anne Marthe Vestre Berge)
-I dag har jeg det veldig bra. Har til og med «tatt fast» og kjøpt meg leilighet. Ikke en gang min egen mor trodde meg, da jeg fortalte det, sier Grimsæth og ler. Han er nok ikke typen du først forbinder med fastrente og forpliktelser. Mer telt, seilbåt og bobil. Det som tar han dit hjertet vil.
Vi møter den unge eventyreren en liten time før Terminalen Byscene åpner dørene. Over 200 har bekreftet at de kommer til det som er et gratis foredrag om livet. På godt og vondt. For livet er ikke som du tror eller tenker at det skal bli. Ikke på Instagram, Snap eller i virkeligheten…
Han var bare 14 år da den første smellen kom, og det var ikke på liksom.
-Jeg gikk gjennom mange år med mobbing på skolen. Jeg var ikke en av «de kule», og gjorde etterhvert alt jeg egentlig ikke skulle ha gjort for å bli godtatt. For å passe inn. Eller bare slippe unna. Ble rett og slett en skikkelig pøbel. Spilte spillet, helt til en dag da det bare gikk i svart. Jeg endte opp med å slå ned en medelev som kom med et sleivspark. Begeret var fullt. Da ble det rektor og psykolog, og jeg måtte begynne å snakke. Først da kom sannheten om at jeg ikke hadde det bra. Ikke i det hele tatt, forteller Grimsæth som etterhvert skjønte at han bare måtte sette ting til side for å følge drømmen og gjøre mer av det som gav ekte glede.
(Fortsetter under)
For Grimsæth ble naturen og foto redningen. Følger du han på Instagram er det faktisk til å miste pusten av. Eventyr på eventyr. Øyeblikk du nesten ikke tror er sanne. Men det er de. Det var bare det at der også var noe mer…
I 2019 fikk han Tabuprisen. En pris han mottok for at han med sin stemme og åpenhet har ryddet vei for at flere unge, særlig gutter, nå føler seg i stand til å be om hjelp hvis de strever med psykiske belastninger og selvmordstanker, står det på nettsidene til Rådet for psykisk helse som står bak prisen. Når man leser begrunnelsen skjønner man også at dette er ei tøff historie, som dessverre deles av mange. For mange.
-Egentlig skulle jeg helst vært foruten. Det er sjukt å kunne få en pris for å snakke om tabuer. Det er feil. Det er helt feil at vi har et samfunn der vi ikke har mer åpenhet enn at man kan få en pris for å snakke om de virkelige motbakkene, men sånn har det blitt.
Han har akkurat flyttet til Ålesund. Han kom drivende fra Østlandet med vinden. Det er nesten helt sant. -Jeg var her først med seilbåt i 2018. Skulle egentlig være ei uke, men det ble til en måned. Her er jo bare så vilt vakkert, sier han om det som møtte han inne i fjordene, oppe på fjellene. Og i byen. Da han fikk frilanskontrakt med 62 Nord som båtfører var han ikke i tvil, og det er her leiligheten kommer inn i bildet.
(Fortsetter under)
-Her hadde jeg bod i en bag i seks år, så plutselig stod jeg her Ålesund, en by jeg liker veldig godt. Den er akkurat passe stor, ingen storby. Den har alt, til og med drittvær, sier han med entusiasme som gjør at selv en garvet Bypatriot må tenke seg om. Vi har hørt mye fint og rart også om vær og vind og egen by, men «drittvær» med positivt fortegn, den var ny.
-Alt har sin tid. Akkurat nå føltes dette helt rett å roe ned, sier han, og jeg tror ham. For det er noe i det han nå gjør. Som virker, ja nesten større enn hvilket som helst eventyr der ute. Det er også noe med timingen. Han er en av de stemmene som åpner stiene for andre. Han er kul. Han surfer, tar bilder, lever «på kanten», følger sin indre stemme og drømmen. Og selv om han faktisk brekker seg av angst før han skal på scenen så gjør han det. Og han leverer.
-Jeg brenner for dette og håper at jeg kan få brukt engasjementet mitt lokalt nå som jeg er her. Jeg har bare så lyst brøle «Ut med Ibsen, inn med psykisk helse». Vi må tørre å ta i dette. Få det inn i skolene. Når alt kommer til alt, så er vi tross alt bare mennesker, sier han og jeg lover at jeg tar støyten for at jeg siterer han på det med Ibsen. Jeg skjønner nemlig hva han egentlig sier og er helt enig!
Foredraget var helt gratis og åpent for alle. Gitt i gave av Sparebank 1 SMN som er helt tydelige på hvorfor de landet på et foredrag om akkurat psykisk helse.
-Som lokal bank har vi et samfunnsansvar. Vi følger mange av våre kunder tett på, kanskje gjennom hele livet, og vi ser at psykiske helse også er en økonomisk sak. Vi håper at vi kan være med på å bidra til å fjerne noe av fasadejaget som vi ser der ute. Baksiden kan for eksempel være ukritisk bruk av kredittkort på jakt etter kortvarig lykke og status. Det er ikke bra, og der er dessverre mye av det. Vi som driver med rådgiving, spesielt for unge voksne, må tørre å ta i en del sannheter og snakke om hva som tross alt er viktig i livet. Der føler vi at Mats har en helt unik stemme, det ser man på oppmøtet i kveld sier Marita Løvik Stadsnes.