Hva skal en finne på en søndag med vekslende vær og ledige timer?
Bingo, tenkte vi. For de finnes enda, så vi dro til Lømyra, midt i mellom Mauseidvågen og Fiskerstranda.
Fullt klubbhus
Utenfor klubbhuset til Sula Sportsklubb er parkeringsplassen full. Vi aner at det betyr stinn brakke.
Ute i gangen står Sindre Blomvik og betjener kiosken som tilbyr kaker, kaffe og brus. En selvfølge når en skal på bingo. Og en hører småpraten summe inne i lokalet, og vi får rett.
Alle plassene er tatt, og folk koser seg med kaker og småprat, men så bryter raslelyden fra bingokurva gjennom.
Roen senker seg brått, for nå sitter Gunn Linda Klubben klar.
-Velkommen til ny bingo på Lømyra, og vi starter med sprang, corner og ei rekke, sier hun, etter å ha trukket ut kveldens lykkenummer 97.
Vi må forklare. Sprang betyr at du får fem tall i samme felt før åtte tall er lest opp. Corner er å få hjørnene i et felt. Får du ei, to eller tre rekker på samme felt så roper du bingo. Og er du så heldig at 97 er der på tre rekker så vinner du jackpot. Den blir større for hver gang, og i kveld er den på over 2.000 kroner.
Åtte spill skal de spille, med pause etter fire. Da får også Gunn Linda avløsning av en av døtrene, for veteranen i idrettslaget har nemlig med seg sine voksne barn i teamet.
Datter Signe skal lese opp for andre gang. En jobb søsteren Ann Elise har hatt sammen med mor i mange år. Bror Magnus er også på plass, men i dag er han spillende aktør sammen med kompiser.
Det er Gunn Linda og de tre barna hennes som viderefører det som i generasjoner har vært en tradisjon for å skaffe inntekter til foreninger på Sunnmøre. For stort sett på samtlige klubbhus ble det krysset av tall og ropt bingo. Men så skjedde det noe.
Røykeloven
-Røykeloven kom. Da skjedde det noe, forteller Gunn Linda om loven som kom i 2004. For før det var bingolokalene kjent for å ha ekstra tjukk luft. Nå begynte lag og foreninger å merke svikten. Også på Lømyra.
-Det var jo bingo her to dager i uka, og det var fullt av folk, men etter flere år uten bingo fant vi ut at vi skulle få til noe aktivitet på klubbhuset. Jeg var med i det som da var Fiskarstrand IL, Ann Elise satt i husstyret. Og dermed startet vi opp, og nå har det gått åtte år.
-Det er Sula Sportsklubb som er arrangør. Hva betyr dette for dem økonomisk?
-Det betyr en del, for vi får jo et godt overskudd som fordeles på gruppene i håndball og fotball, så det kommer godt med. Men det er ikke som tidligere. Nå har vi bingo en søndag i måneden. Da kommer det flere folk, og vi i familien er klare. For det er jo et høydepunkt også for oss, sier hun.
-Vi startet med en gang i uken, men etter pandemien gikk vi ned til en i måneden, skyter datter Ann Elise inn.
Dugnad
Med seg har familien foreldre og aktive i de to idrettsgruppene i klubben til å selge bingobonger, rope opp rett tall, selge kioskvarer og rydde.
-Uten dem hadde det jo ikke gått, så de gjør en viktig innsats med dugnaden, sier Gunn Linda.
Vi må bryte en myte en gang for alle, føler vi. For mange av deltagerne er unge voksne.
-Ja. Faktisk kommer det mange yngre til bingoen vår, og da gjerne i vennegjenger. Det er jo hyggelig, for det er jo sosialt, og litt spennende. For vi som sitter og leser opp tall merker fort når noen i salen kun mangler et tall på å kunne rope bingo. Da summer det litt, sier hun.
Gunn Linda og barna hennes kjenner mange i lokalet. For flere er faste gjester. En av dem er Bjørg Eli Jansen.
Fast gjest
-Jeg bor i Langevågen og kom tilbake hit i 1988 etter å ha bodd i Oslo. Siden da har jeg gått på bingo, og her på Lømyra siden starten, sier hun.
-Hva er så fascinerende med bingo?
Det er det sosiale. Det første jeg ser på når jeg kommer er kakebordet, humrer hun. For kake og kos er viktig.
-Absolutt. Det er en viktig del, sier hun, og kjøper ”21” av Ann Elise i pausen. Strimler med lodd der en får gevinst om du lander på tallene 17 til 21.
-Men vinner eller taper du på bingo, totalt sett?
-Ja. Var ikke det et godt svar, smiler bingoveteranen, og signaliserer at pengepremiene ikke er alt, men det å være med. En god miks av det sosiale, spenningen og kaker.
-Det meste jeg har vunnet er 2.200 kroner da jeg tok ”røveren” (Jackpoten. Journ.anm). Da vant jeg på tre rekker, sier hun.
Pausen er over, og datter Signe har plassert seg ved mikrofonen, og igjen senker roen seg over klubbhuset på Lømyra.
Sprang fikk vi
Om Bypatrioten vant? Joda, etter pausen fikk vi inn fem tall på det ene feltet og kunne stolt rope ”SPRANG”. Ann Elise sjekka talla og la 25 kroner i klingende mynt på bordet. Vi merket hvor godt det gjorde i skrotten å endelig kunne rope. Men hyggen var jo størst.
–Vi har en egen side på Facebook der alle kan se når vi spiller bingo. Nå skal vi ta en påskeferie, men 27. april er vi her igjen, og alle er velkommen, sier Gunn Linda, Signe, Ann Elise og Magnus.
