Langdiktet tematiserer skatemiljøets positive innvirkning på et ungt kunstnersinn, og hvordan skatementaliteten fortsatt er med Botn i alt fra hvordan han ser verden. Hvordan han behandler sine medmennesker, til hvordan han strukturerer, og kan forsvinner inn i den kreative prosessen som maler, poet og lydkunstner.
– Skating er ikke en prestasjonsorientert sport, men prosessorientert, sier Botn. – Mange, meg selv inkludert, vil dessuten hevde at skatingen er en kunstform. Som skater ruller man fritt omkring i vidåpne rom for selvuttrykk – på egne premisser.
Botn både maler, skriver og lager lydkunst og musikk, og er opptatt av at det han skaper skal kunne gi folk nye, positive perspektiver på livet. Spesielt brenner han for å skrive om og til de som føler seg litt utenfor; litt for annerledes, litt for trist, litt for redd.
– Skatere har opp gjennom åra blitt stempla som unnasluntrere med vide bukser, som knapt orker å gå, og derfor trenger hjul under beina for å komme seg fra A til B, ler Robert. – I alle fall var det sånn da jeg vokste opp på 90-tallet. Det rådet en del fordommer. I diktet mitt får man en helt annen forståelse for skatemiljøet, som et sted hvor de litt marginaliserte kan lande, et sted å uttrykke seg, senke skuldrene, leke seg, bruke hodet kreativt, og et sted hvor det ikke bare er ok å gå på trynet, men hvor det er en forutsetning for å lykkes. Og når man går på trynet, er det alltid noen der og løfter deg opp igjen, og heier deg videre.
Nytt hjem i Kulturhavna
Rullehallen flytta inn i Devoldbygget høsten 2024, som del av den midlertidige Kulturhavna. Jon Åge Giske i Sørsida Utvikling AS mener det har vært et viktig grep i arbeidet med den nye bydelen.
– Det er et mål for oss at alle de gamle bygga her fylles med kultur så lenge det lar seg gjøre, og da er dette midt i blinken. Skatekulturen som Robert formidler så flott representerer alt det vi håper å bygge opp under her. Et miljø med plass til de som kanskje ikke har hatt en plass, men som med litt støtte og med tilhørighet kan utrette fantastiske ting. Når Ålesund skal utvikles må jo det også være for å få til alt vi har mangla, det er jo da vi kan si at det blir mer by, og det er akkurat det vi ser her.
Overskudd fra dikthefte til rullehallen
Under avdukingen av kunstinstallasjonen, vil Botn også selge et begrenset opplag på 100 dikthefter. I heftene finner man diktet Tactile Poetry og kunstnerens egne illustrasjoner. Av salgssummen på 100 kroner går halvparten til Rullehallens arbeid. Hvert av de totalt 100 heftene er nummert og signert.
– Skatingen har gitt meg så enormt mye. Dette er min måte å gi bittelitt tilbake, sier Robert om det som skal skje kl. 18. 30.
En gang skater, alltid skater
Selv om Robert Botn har passert 40, har han ikke lagt skatingen på hylla. Skatingen er fortsatt viktig for ham. Han går så langt som å si at den er en del av identiteten hans. Så ofte han kan, er han med på Old boys-skating i hallen.
– Årene med skating var helt avgjørende for meg. På mer enn én måte, sier Robert. – Jeg sammenligner ofte skating med både dans og abstrakt maling. Å skate handler på mange måter om å redefinere verden rundt seg, og bruke komponenter andre overser, til å uttrykke seg gjennom sin helt unike stil.
Men skatingen var ikke bare et sted hvor jeg fikk uttrykke meg kreativt. Botn løfter også frem det unike samholdet han opplevde å få ta del i.
– Det spiller ingen rolle om man er nybegynner, eller om man har skatet i årevis, er sponset og lever av å rulle. Tar du med deg et brett og møter opp i skateparken, er du en skater. Ferdig snakka. Én av gjengen med det samme. Og de eldre heier frem de unge. Sånn har det alltid vært.
I motsetning til i en del andre idretter, og for øvrig også i kunst- og litteraturverdenen, tenker Robert at skating ikke hovedsakelig handler om prestasjon, om å måtte bevise noe – men utelukkende om å uttrykke og utvikle seg basert, om å heie på hverandre, om innovasjon og samhold.
Robert Botn (f. 1983) er født i Tønsberg, men har de siste 13 årene bodd i Ålesund. Han er utdannet tekstforfatter, og skriver og fremfører jevnlig poesi i samspill med musikk. Med hovedvekt på tekstfeltet, tillater han seg i tillegg å utforske og bruke mange andre uttrykksformer i verkene sine. Alt etter hva han ønsker å uttrykke. Han fordeler sin kreative energi mellom poesi, maling/installasjon, og lyd- og videokunst.
