Arill Riise signerer bok etter bok utenfor bokhandelen ARK i Kremmergaarden.
Tredje opplag
For der vet de at boka «Der ingen var einsam» selger godt, derfor har de har fått inn mange eksemplar. Arill skriver personlige hilsener til de som kommer for å sikre seg et eksemplar.
Boka gikk rett inn på 3. plass første uka den var i salg, og Samlaget har nå på vei et tredje opplag for å møte etterspørselen, til sammen 7.000 bøker.
-Det er jo en fantastisk mottakelse å få, smiler den nå 65 år gamle journalisten og forfatteren. Arill er kjent for de fleste. Blant annet som journalist i NRK Møre og Romsdal, kommunikasjonssjef i Fiskebåtredernes forbund, debattleder og nyhetsanker i NRK Dagsrevyen, og nå i TV2.
«Der ingen var einsam» er ikke første boka til Arill. I 1994 ga han ut «Blå fjordar, blått blod». Og sammen med VG-tegner og ørsting Roar Hagen har han stått bak bøkene «Livet på Sunnmøre blant bona og dæmmagutta» og «Sild og grandiosa: Meir om livet på Sunnmøre». To bøker en skal ha steinansikt for ikke å humre godt av.
«Der ingen var einsam» har mye alvor i seg, og skildrer livet hans på klyngetunet, Riise-gardane i Bondalen på Sæbø. Det som for niåringen Arill var verdens tryggeste plass. Helt til en grytidlig februardag i 1968.
Tragedien
-Det var et utrolig stort snøfall som kom. Hele 3,05 meter ble det målt. I klyngetunet hadde det ikke gått ras, verken før eller siden. Det var jo derfor det lå der. Borte fra fonnene folk visste kom. Det ble faktisk ansett som så trygt at flere denne natta valgte å overnatte der enn nede i Sæbø sentrum, som ble betraktet som mer utrygt for ras.
Barndomsparadis slapp nesten unna skredet, men bare nesten. 19. februar, rundt klokken 06.40 slapp snøen taket 1.200 meter oppe i fjellet Lissjedalshornet, og enorme snømengder raste ned mot dalen.
Den lille klynga med hus havnet helt i utkanten av det 400 meter brede raset, men det var nok til at huset til Arill og familien ble tatt.
Tre mennesker mistet livet, en av dem Arill sin lillebror Ivar på fire år. Tragedien var et faktum.
-Boka tar for seg mange tema om hvordan livet var i slike klyngetun, og jeg har med historier fra krigen, der far min var med som gardist. Han var med i det første slaget mot tyskerne på Midtskog 10.april. Om kampene, og om tilfeldigheter som oppsto, forteller Arill.
Livskraft og livsglede
-Det er ei bok om livskraft og livsglede. Om en 9 årings forhold til døden. For vi må aldri undervurdere barnas opplevelser av død og tragedie, sier Arill, som sammen med resten av familien var sterkt preget etter tragedien og tapet av lille Ivar.
-Far, som i 1946 ble lensmann etter sin far, var veldig opptatt av det. Han følte kanskje ekstra på det i forhold til at vi mistet Ivar. Og det var jo ikke bare mennesker som ble rammet. Dette var gårder med mange dyr som også ble tatt av snømassene. Inntrykkene var sterke, sier Arill om ødeleggelsene de ble vitner til.
Arill har holdt mange foredrag om temaene han tar for seg i boka, og flere skal det bli.
-Det er spennende og artig. Nå er det en turné på Sunnmøre der jeg har besøkt Ålesund, Ørsta, Stranda og Fjord. Torsdag er det Friheim på Sula, før det blir andre plasser i landet, sier han.
