Det er hele 114 år siden den første utgava ble produsert. 5. desember blir årets utgave lansert på Sunnmøre museum.
– Første utgava kom i 1910, ett år etter stiftelsen av Sunnmøre historielag. Siden har boka kommet ut nesten hvert år. Det er imponerende, sier fagdirektør i Viti og redaktør for årboka, Ingvil Eilertsen Grimstad i en pressemelding.
I starten av det forrige hundreåret var nasjonsbygginga en viktig motivasjon for lokalhistoriearbeidet. Første årgangen av det som da ble kalt Tidsskrift for Søndmøre historiske forening kom med ei frisk oppmoding til leserne.
De måtte være raske til å skrive ned alle segner de kunne få tak i, også om slekter, gardshistorie, gamle navn, svartedøden og sterke menn. «Med hvert eldre menneske som gjeng i grav, kan en være viss, det gjeng noe tapt», skrev gårdbrukeren og styremedlemmet P.A. Lillebø.
Sunnmøre historielag var tidlig ute, og har klart å gi ut årbøker nesten kontinuerlig frem til i dag.
– Det er kun Bergen og Trondheim som har eldre lokalhistoriske årbøker her til lands, sier Grimstad.
Samarbeid med de frivillige
På slutten av 1950-talet ble skriftarbeidet mer og mer knytt til Aalesunds museum og Sunnmøre museum. Det skjedde fordi viktige drivkrefter arbeidde i musea, men også fordi lokalhistoriebevegelsen endra form.
I de følgende tiåra ble det etablert historielag i nesten hver en bygd. Det var bra for lokalhistoriebevegelsen, men mer krevende for de regionbaserte historielagene. Koplingen til musea sikret både fremdrift og en faglig hånd på arbeidet.
– Koplingen til musea har vært den viktigste grunnen til at Årbok for Sunnmøre har overlevd i alle disse åra. En viktig forutsetning er likevel at musea hele tiden har samarbeidd med de frivillige. Det er slik at det i all hovedsak er skriveføre og historieinteresserte frivillige som bidrar til Årboka, sier Grimstad.
Årbok for Sunnmøre har som mål å fronte interessen for Sunnmøre som historisk region mellom det lokale og det nasjonale. Det regionale overblikket er også årboka si styrke.
Profesjonalisering og digitalisering
I 2021 tok Årbok for Sunnmøre et viktig steg videre, og fikk innvilga vitenskapelig status, nivå 1. Dette gjør årboka mer attraktiv for de som forsker på sunnmørshistorien.
– Det å løfte lokalhistorie inn i forskinga vil tjene det lokalhistoriske arbeidet. Lokalhistorie er for viktig til å ikke gjøre det, seier Grimstad.
Ho understreker at mesteparten av innholdet vil være helt vanlige artikler skreve av folk som har noe å fortelle om Sunnmøre.
No kjem den 100. årgangen først som bok, men allerede om ett års tid vil den være tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket sitt digitale bibliotek, nb.no. Her kan en dessuten søke i, og lese, alle årgangene heilt tilbake til 1910.
Årbok for Sunnmøre 2024
Årets årbok inneholder ni nye artikler:
- • Ivar Gunnar Braaten har studert årboka si utvikling gjennom alle disse åra.
- • Arnljot Løseth, Kåre Heggen og Ingvil Eilertsen Grimstad har skrive om de aller beste friidrettsutøverne fra Sunnmøre.
- • Inga Lill Grønnerud forteller om historiene bak ei russergrav i Fagerlia.
- • Kristin Øye Gjerde går i sporene etter istidspioneren Hans Kaldhol.
- • Kjetil Tandstad forteller om to såkalla klarsynte fra Sykkylven.
- • Eldar Høidal skriver sofasoga sett fra Sunnmøre.
- • Oddbjørn Hofseth tar oss med til sunnmørspaviljongene under “Jubilæumsutstillingen” i 1914.
- • Oddbjørn Magne Melle undersøker arbeiderbevegelsen etter bybrannen i Ålesund.
- • Heidi Albertinesdatter Haugene undrer seg over fire terninger som er funne midt inne i Margaretakyrkjeruinen.
- • Kjell-Arild Madssen er forfatter av boka sin vitenskapelige artikkel, som handler om Volda-lærere.
Flere av forfatterne vil være til stede under lanseringa.
