22. mars er Verdens vanndag. Og det er nok slik at de aller fleste i Norge tar vannet for gitt, mens man i andre deler av verden dessverre har en daglig kamp om å få nok vann til å overleve. FNs bærekraftsmål nr. 6 forplikter verdens land til å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann innen 2030.
Norge er i en særstilling når det kommer til vann. Vi har en enorm tilgang. Og drikkevannskildene er det svært mange av, men beboerne og næringslivet i Ålesund og Sula får vann kun fra Brusdalsvatnet. Det er den eneste vannkilden som er stor nok til å dekke behovet til så mange innbyggere. Kilden er også reservevann for Giske.
– Vann er det viktigste næringsmiddelet vi har. Så på en måte kan vi si at vi er den største næringsmiddelbedrifta mellom Bergen og Trondheim, sier driftsleder for vannproduksjon i Ålesund kommune, Tore Flisnes.
Brusdalvatnet
Så hva betyr det å være størst? La oss gi dere noen fakta om vannet som brukes.
- Hver dag produserer vann og avløp i Ålesund kommune 30 millioner liter rent vatn til private og næringslivet. Det er 347 liter vann eller nesten 35 vaskebøtter i sekundet! De kan produsere over 450 liter vann i sekundet ved behov.
- Brusdalsvatnet er 100 meter dypt på dypeste. Det er om lag 75 meter under havnivå.
- Reservebassengene har maksimalt 30 mill. liter behandlet vann tilgjengelig om noe skulle skje. Men selv om det kan høres mye ut, så gir det likevel bare en reserve til opp mot 20 timer.
- Under behandlingen av vannet brukes det om lag cirka 50 kilo salt hver dag til klorproduksjon. 18 250 kilo i året.
- Nesten 70.000 mennesker, som utgjør nesten halvparten av innbyggertallet på Sunnmøre, har Brusdalsvatnet som vannkilde.
Som en ekstra kuriositet kan vi fortelle at om vi regner sammen alle typer rør, ikke bare for vann, har Ålesund kommune 110 mil rør. Det tilsvarer Ålesund-Oslo tur-retur langs landeveien.
Mye av vannbehandlingsanlegget til Ålesund kommune er det hemmelighold rundt. Mesteparten er fullstendig avstengt, og deler av anlegget får aldri andre enn de som jobber der besøke. Det er heller ikke lov å fotografere store deler av det og det er strenge instrukser for de som har vakt.
– Vannbehandlingsanlegget er alltid bemannet. I tillegg er det vakt som alltid er tilgjengelig.
Det er kanskje ikke så rart at det er slike restriksjoner når så mange mennesker og bedrifter er avhengig av rent vann. En sabotasje mot anlegget eller feil vil kunne få store følger for mange mennesker.
– Ta vare på råvannskilden
Du får rent vann ut av springen. Men før den tiden går vannet gjennom en lengre prosess for at du skal kunne drikke det som starter med at vannet pumpes 100 meter opp fjellsiden for behandling.
Men vi som bor her kan gjøre en viktig innsats før vannet blir pumpet opp. Flisnes sier vi må ta godt vare på vannet.
– Den enkleste og billigste måten å drive vannbehandling på, er å ta vare på råvannskilden sin.
Det betyr at vi ikke vil ha mikroplast fra bildekk, veistøv, hundebæsj, søppel fra teltgjester eller folk som bader og tar kroppsvasken i drikkevannet vårt.
– Med godt råvann er det sikrere og vi slipper billigere unna med mindre behandling. Dess renere vann inn, dess mindre kjemikalier må til for at det skal bli godt drikkevann og «næringsvann». Tenk hva som hadde skjedd dersom alle næringsmiddelprodusentene, fiskeindustrien osv, fikk dårlig vatn inn i produksjonen.
Bruker marmor og salt
Når vannet er kommet frem til anlegget, så tilsettes natriumhypokloritt som lages av vanlig bordsalt.
Men det er ikke kun salt som må til. Fra Eide på Nordmøre kommer noe helt annet fra naturen.
– Den tiende i hver måned kommer det 238 tonn med marmor. Vannet tilsettes Co2, som gjør at vannet sprudler og deretter spiser det av marmoren i et filterbasseng før neste del av prosessen er UV-stråling og klor som tar livet av bakterier og virus. Så går det videre på lager i rentvannbassengene inne i fjellet, sier Flisnes.
– Behandlingen gjør at vannet blir stabilt og motstandsdyktige på et nivå som gjør at dersom vannet går gjennom et rør som kanskje har rustet på innsiden, så vil det ikke påvirke det i noe særlig grad og kvaliteten holder seg veldig bra, legger han til.
Behandlingen som Tore Flisnes og hans kollegaer har ansvaret for, gjør at du får vann av ypperste kvalitet hver eneste dag året gjennom.
– De aller fleste tar det som selvfølge at vannet er rent, men det er ikke selvfølge, for det må gjennom en omstendelig prosess. Og vi må overvåker det kontinuerlig så vi unngår selv den minste forandring i kvaliteten, sier Flisnes.
– Det gir meg en enorm stolthet å jobbe med noe som er så livsviktig som rent vann. Det er et kjempestort ansvar og jeg syns jobben min er både spennende og interessant, legger han til.
