Ut på bana på Valle Hovin er det klart for oppgjør mellom Gjelleråsen og Spjelkavik. Begge lagene kjemper om seieren, og Norvald vet at hvert eneste dommervalg kan bli avgjørende.
– Dette er Norway Cup nummer 24 for meg, avslører veteranen.
Plutselig peker han på straffemerket. Spjelkavik får straffe, og Amalie Wattø setter ballen sikkert i mål. Jubelen varer bare noen sekunder før Norvald blåser kampen i gang igjen.
Det jubles videre på sidelinjen. For barna og ungdommene som deltar på Norway Cup, er foreldrene og støtteapparatet rundt helt avgjørende. De sørger for mat, søvn, transport, trøst og oppmuntring. Men de er alldeles ikke alene.
Rundt 400 dommere er i sving under turneringen. De løper kilometer etter kilometer, passer på at kampene blir rettferdige og bidrar til at tusenvis av barn og unge får oppleve fotballglede.
Norvald er én av dem.
Han er en kjent skikkelse hjemme på Lepsøya, der han gjennom mange år har engasjert seg i lokalpolitikken, næringslivet og frivilligheten. Han har blant annet vært leder i Lepsøy IL. Under Norway Cup går dagene med til én ting: fotball.
– Det blir gjerne fem–seks kamper hver dag. Vi var to dommere fra Brattvåg IL, men akkurat nå er det bare meg. Den andre pådro seg en strekk, forteller han.
God trening
Han bruker ferien sin på Norway Cup, år etter år, et engasjement som er bra for både kroppen og toppen.
– Det nytter ikke å være dommer hvis en ikke kan løpe. Dette er god trening, så jeg holder på helt til siste dag, sier han med et bredt smil i sommervarmen.
Dialog før gule kort
Tidligere jobbet Norvald som maskinist på fiskebåt samtidig som han spilte fotball for Lepsøy IL. Da fiskerlivet tok slutt for rundt 20 år siden, fortsatte arbeidslivet på land hos Nogva Motorfabrikk. Fotballen slapp han aldri.
– Kjærligheten til fotballen gjorde at jeg ble dommer. I flere år var jeg den eneste autoriserte fotballdommeren på Nordøyane. Norway Cup ble egentlig en tilfeldighet. Noen dommerkolleger snakket om det, og plutselig var jeg påmeldt. Siden har jeg blitt værende.
Gjennom alle årene har én ting vært viktigst.
– Jeg starter alltid kampene med å si: «Spill til fløyta går. Fair Play.»
Han mener dialog er viktigere enn kort.
– Jeg liker ikke å dele ut kort hvis det kan unngås. Spillerne spør ofte hvorfor jeg blåser, og da forklarer jeg. Før jeg trekker et kort, prøver jeg heller å gi en advarsel og en ny sjanse.
Han opplever at de aller fleste unge spillere viser respekt.
– De fleste oppfører seg veldig bra. Men det kommer nye utfordringer. Nå vet spillerne at vi stopper kampen ved hodeskader. Noen prøver å utnytte det og roper «hodeskade» selv om det bare er et spark i leggen. Da tar jeg kapteinen til side og forklarer at neste gang blir det fem minutter på sidelinjen, sier han med et smil.
Husker både gode og tøffe opplevelser
På 24 år har Norvald trolig dømt flere spillere som senere har blitt profiler i norsk fotball.
– Jeg husker blant annet Jan Åge Fjørtoft, og flere som senere spilte for AaFK. Av og til møter jeg spillere som kjenner meg igjen mange år senere.
Det aller meste han tar med seg, er gode minner.
– Men én gang ble jeg slått ned. Jeg var assistentdommer og kom borti en spiller mens jeg løp langs linja. Jeg tenkte ikke mer over det, men da jeg passerte ham igjen, fikk jeg et knyttneveslag rett i ansiktet. Flagget og brillene fløy, og jeg gikk rett i bakken. Slike ting husker en. Heldigvis er det unntaket. Det aller meste handler om idrettsglede.
Foreldre har også et ansvar
Etter kampen mellom Spjelkavik og Gjelleråsen er dommen klar.
– Det gikk veldig greit. Jentene var disiplinerte og fine å dømme.
Likevel sender han en liten oppfordring til sidelinjen.
– Mange spillere bruker for mye energi på dommeren. Det er bedre å konsentrere seg om spillet. Der har foreldrene også et ansvar. Noen slutter aldri å rope fra sidelinjen, og ungene tar det etter.
Spjelkavik vinner til slutt 4–1.
For Norvald er kampen allerede historie. Nå venter neste bane, neste fløytesignal og nye kamp.
– Og kanskje rekker jeg en dusj etter hvert. Den ligger en halv kilometer unna nå, så det var enklere før, sier han og ler før han rusler videre gjennom Oslo-sola.
Han får litt betalt for å dømme under Norway Cup, men langt fra nok til å dekke reisen fra Sunnmøre.
Det er heller ikke derfor han er her.
Etter 24 år er det fortsatt barna, fotballen og idrettsgleden som får Norvald Helge Lausund til å bruke ferien med fløyta rundt halsen – som en av de mange som utgjør laget rundt laget.
Serien fra Norway Cup er støttet av Sparebanken Møre. Det handler om “Laget rundt laget”. Serien der vi heier frem alle de som stiller opp for at våre barn og unge skal få de beste mulighetene til å delta. Les gjerne mer om det her!
