Morten Krogvold åpner separatutstilling i Ålesund torsdag 27. oktober.
På åpningsdagen inviterer han også til gratis foredrag, der han forteller om sin kunst og sitt fagfelt.
Krogvold er regnet som en bauta innen fotografi, og ble i 2005 slått til ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid med fotografiet som kunstform.
Krogvold ble som barn introdusert for fotografi av sine eldre brødre, Pål og Jacob. Det ble hans vei inn i fotografiets
verden, og han har siden sett verden gjennom kameralinsen.
Utstillingen “Tidsreiser” er hans historie. Utstillingen samler Krogvolds siste prosjekter og utvalgte billedserier, inkludert de nyeste foto-portrettene av kunstnerkollegaer og andre sentrale kulturpersoner, som han er viden kjent for. Utvalget er en blanding av mørkeromsoriginaler fremkalt av kunstneren selv i eget mørkerom, og digitale fotoprints.
En del av bildene er tonet med en spesiell indigo toner – andre er tonet i gullklorid. Begge oppskriftene er gamle og må utføres med nøyaktighet og presisjon.
(Saken fortsetter).
Samler på øyeblikk
Som fotograf samler Krogvold på øyeblikk, og forklarer hvordan han finner motivene sine.
– En maler bygger fra et hvitt lerret. For meg finnes bildene der ute et sted. Det gjelder å lete seg frem, jeg gjenkjenner
umiddelbart stemningen når jeg ser den. Det tar meg kun et øyeblikk å se at dette er «mitt», en gave jeg får låne og
bearbeide. Gjenkjenne noe jeg aldri har sett fysisk, men som jeg likevel kjenner. Scenen må unnfanges, deretter
bestemmer jeg temperamentet i etterarbeidet, i bildegrotten mørkerommet. For meg innehar det fysiske mørkerommet
en sanselighet som digitalfotografiet mangler.
På spørsmål om hva som er styrken til fotografiet, kommer svaret fort:
– Det som alltid er der, som alltid står der, kaster man et likegyldig blikk på. Det er der i morgen og dagen derpå. Når
du blir dypt beveget over for eksempel en solnedgang, er det fordi du aldri kan komme tilbake og finne den lik. Det er
noe som blir røvet ut av ditt liv – det er allerede lagt til alle andre forsvunne øyeblikk.
Etter 50 års fordypelse i fotografi-faget, våger han følgende påstand:
– I et sterkt fotografi kan det eksistere mer intensitet enn i det virkelige livet. Det er den essensielle kraft dette medium har, hvis prosessen utføres med en sterk tanke og kraft.
