Finn gode løsninger og start på Sørsida!



Vi ønsker ikke å lese om uenigheter i Sunnmørsposten nå, men vi leser gjerne om fremgang i enkeltprosjekter, skriver Bypatrioten i denne meningsytringen. 

Det knyttes stor forventning til Sørsida i Ålesund.

Vi står foran den største muligheten for sentrum siden bybrannen. Ja, han sier jo det han Harald Grytten, at det var flaks for Ålesund at byen brant. Selvfølgelig sagt med glimt i øyet, men se bare hva Jugendstilen har gjort for oss, for alle som bor her og alle som velger oss som destinasjon. Det ble en del av vår identitet.

Nå skal vi legge til, eller «adde», som ungdommen sier. Nå skal vi ta Ålesund inn i fremtiden med Sørsida og vi er mange som brenner for å komme i gang. Byen og sentrum har vist seg svært levedyktig, men det er ikke nok, spesielt i tiden som står foran oss nå. Vi må opp enda et hakk skal vi klare konkurransen mot andre byregioner som ikke bare planlegger, men har vist seg å også være svært handlekraftige.

Bypatrioten har stor tro på at vi er på rett vei, og vet at der er mange prosesser som krever at vi ikke forhaster på en måte som ødelegger for kvalitet, men vi synes det er leit å se at flere av aktørene som har genuin interesse av å bli med inn for å realisere området møtes til diskusjon med Sørsida på forsiden av Sunnmørsposten - og ikke ved det kreative bordet som vi virkelig håper finnes.

Ved bordet der det nå burde boble i et mulighetsrom, der man som by jakter på løsninger for å utløse det potensiale som vi vet ligger der. På Sørsida.

På skolen lærte vi å drøfte. Ikke noe hverken jeg eller mine klassekamerater jublet for når oppgaven lå på bordet, men det er noe i det. Man må kunne se ting fra to sider.

Hva legges hvor og når er vi i gang? Flere interessenter etterlyser nå at der blir lagt ut konkurranser på anbud. For å komme i gang.

Hva koster det om vi ikke kommer i gang? Hvor mye kan vi tjene på å ta vare på de initiativene som også ble tatt på et tidlig tidspunkt og som på mange måter viste oss hva Sørsiden kan bli. En oase for kultur- og byliv.

Initiativet med og gjennomføringen av Terminalen viste seg å være både fremsynt og smart. Ikke bare det, men de har også levert. De satset og de leverte. Ikke bare har de gitt oss scenen vi sårt trengte for å komme på det store konsertkartet, og ikke bare være et tilfeldig stoppested mellom Trondheim og Bergen, men pluss gjerne på ringvirkningene. Hvor mange spiser ikke middag, tar et glass vin eller kjøper seg noe nytt i forbindelse med at de skal på konsert? Eller blir natten over på ett av byens hoteller?

Å bygge en ny bydel fordrer at man raskt skaper et klima for samarbeid med alle aktører som kan og vil levere. 

Med stor fare for å rote seg inn i en enkeltsak, som når man ser nærmere etter, garantert også inneholder diskusjoner om både jus og økonomiske betingelser, så vil vi uansett mane til en fremoverlent dialog rundt bordet. Overskrifter om uenigheter er vel det siste vi trenger i ei tid der vi nettopp trenger alle gode krefter til å dra i samme retning.

Overskrifter om gryteklare konkrete prosjekter mottas i stedet med stor takk!

Vi må gi og ta. Begge veier. Kanskje kan ikke kreftene bak Terminalen forvente en så smooth overgang at de ansatte bare kan spasere fra den gamle scenen over til den nye, men tenk da, om det gikk?

Vi er hvertfall overbevist om at man har mye å hente på å se nøye etter i papirene:

- Hvor ligger mulighetsrommene for løsninger som gir oss faktisk handlekraft og nødvendig tempo? Ikke bare i diskusjonen med eiere og drivere av Terminalen og Rutebilstasjonen som vi kan lese om i avisen nå, men for hver enkelt av de kommende byggeklossene som skal legges på Sørsida. 

 

- For en enda bedre by!

Trine Klemetsen